Da jeg mistet Ingeborg fire uker før termin, hadde jeg ikke mange rundt meg. Skriveboka ble min måte å gi følelsene et uttrykk, i form av brev til Ingeborg. Det ble mange brev, og jeg skriver dem fortsatt. Kanskje gjør jeg det livet ut? Sorgen over henne har blitt forsterket av at vi ikke har fått noen barn etter henne, noe vi ønsket oss sterkt. Kanskje bærer den også preg av at hun hadde Downs syndrom. Her er noen av brevene. 

– Jeg ble så godt kjent med Amindas bevegelsesmønster at jeg selv oppdaget at noe var galt, sier Hedda Moen, som takker "Tell med meg" studien for at Aminda lever. Flere studier bekrefter nå hvor viktig det er at helsevesenet stoler på mors egen overvåking av livet i magen.

– Når jeg opplever å ha vært til hjelp for noen, gir det tifold tilbake, sier Tove Laberg Kristoffersen, som takker for seg etter 20 år som fylkeslagsleder i Vestfold og 22 år som kontaktperson.

- Jeg er overbevist om at det som heler mest, er å anerkjenne egen sorg. I min sorgprosess har nysgjerrigheten omkring hvordan håndtere sorg blitt stadig mer sentralt. Det jeg fant vil jeg formidle gjennom fotokunst, sier fotograf Lillian Andersen.

Når et barn under fire år dør plutselig og uventet, skal foreldrene få tilbud om dødsstedsundersøkelse. Innen 48 timer er dødsstedsgruppen på plass. – Dette er noe av det mest meningsfulle jeg gjør, sier rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen.

Adele døde halvveis i svangerskapet, etter det tyngste valget foreldrene noensinne har vært stilt overfor. – Jeg trodde vi var alene i sorgen. Så fikk jeg kontakt med andre medlemmer i LUB, og jeg skjønte at dette var det jeg trengte, skriver Renee.