Gi dere god tid til å ta farvel med barnet deres. Det kan kreve stort mot, men husk at det fortsatt er dere som er foreldre til barnet selv om det er dødt. Det er som bestemmer hvordan dere vil tilbringe disse siste dagene sammen med barnet deres.

Dere kan holde barnet, kysse det og klemme det. Dere kan stelle barnet selv, kle på det med egne klær, gjerne snakke med det og synge for det. Noen foreldre forteller at de var redde for å ta på barnet og derfor lot være. Dette har de senere angret på. Dere må imidlertid kjenne etter hva dere selv ønsker.

En viktig del av det å ta farvel er å samle minner. Det kan være å ta bilder, hånd- og fotavtrykk, beholde en hårlokk eller andre ting.

Det kjennes oftest godt å få gjøre så mye dere selv klarer av forberedelser og stell av barnet deres fram til gravferden. Få personalet på sykehuset eller presten til å hjelpe dere med det dere ikke klarer selv. Som regel vil det holde at de er hos dere mens dere steller barnet, alternativt kan en sykepleier stelle barnet mens dere er til stede. Ta dere tid til å være alene med barnet når dere føler behov for det. Mange foreldre som først trodde de ikke ville makte å stelle sitt døde barn, har i ettertid vært glade for at de ble overtalt til å gjøre det.

Hvis dere har andre barn, er det viktig at de også får mulighet til å ta farvel med søsteren eller broren sin. Ellers kan det bli ekstra vanskelig for dem å forstå det som har skjedd, gjennomleve sin egen sorg og forholde seg til foreldrenes sorg. Det verste for et barn er å være utestengt. La dem derfor få være med på så mye som mulig av det dere går igjennom (les mer om barns deltakelse i ritualer rundt dødsfall informasjonsheftene "Når de minste sørger" og "Skolebarn og sorg"). Det samme gjelder besteforeldre, nærmeste familie og nære venner.

Det er mulig å ta med det døde barnet hjem. Dere kan ha barnet hjemme helt til gravferden (sørg for å ha et kjølig rom), en enkelt dag eller kanskje bare noen timer. Omsorgen for barnet deres tar ikke slutt selv om barnet er dødt. Hjemme har dere mulighet til å ta avskjed i deres eget tempo og på deres egen måte. Dere har også mulighet til å vise fram barnet deres til andre som ønsker det. (Dødsstivheten forsvinner. Den inntreffer vanligvis to til fem timer etter dødsfallet og vil avta gradvis og forsvinne helt etter ett til tre døgn. Hos helt små barn kan dødsstivheten inntreffe noe tidligere og vare kortere).

Dersom dere vil la barnet være på sykehuset, kan dere besøke det der. Dere må da avtale tid med personalet – sykehusprest eller sykepleier – som vil legge til rette for at dere kan få se og være sammen med barnet i dagene fram til gravferden.

”Jeg var så redd for å ta henne i armene mine – tenk hvis jeg mistet henne, eller hun var iskald”.