Gravferdsveiledning - nettversjon

Når man mister barnet sitt, er sjokket og sorgen så voldsom at man ofte har mest lyst til å forsøke å flykte. Flykte fra smerten og sannheten. Prøve å beskytte seg selv fra virkeligheten. Noen er kanskje redde for å holde barnet, se på det og stelle det. De er redde for at det da blir vanskeligere å ta farvel. Det kan hjelpe å vite at smerten ikke blir annerledes eller større ved at man holder sitt døde barn og bruker tid sammen med det. Dersom barnet er dødt før det blir født, er dette eneste mulighet til å bli kjent med barnets trekk, få holde det, kose det og kjenne på det.

Det er naturlig å forsøke å beskytte seg selv. Men det er viktig at de beslutningene man tar rundt avskjeden med barnet sitt er helt ens egne. Å ta avskjed med barnet sitt er en vanskelig og langvarig prosess. Det er viktig å samle minner om barnet og få sagt farvel i sitt eget tempo.

Denne veiledningen er ment som en hjelp til å ta beslutninger som er riktige for dere. Her kan dere lese hva dere har rett til, hva andre foreldre i samme situasjon har satt pris på, hvordan en gravferd kan foregå, og hvilke muligheter dere har til å sette personlig preg på gravferden.

”Først ville jeg ikke se han, jeg tror ikke jeg turte. Jeg ble overtalt likevel, og det er jeg glad for”