Foreldre søker oftest best mulig svar på hvorfor barnet deres døde. Mange vet ikke hva en obduksjon innebærer og kan ta avstand fra en slik undersøkelse. Obduksjonen er viktig for å fastslå hva som kan ha forårsaket dødsfallet. Den kan også utelukke årsaker og spekulasjoner samt gi kunnskap om barnet led av en sykdom. Det er derfor anbefalt at barnet obduseres også der man har antakelse om dødsårsaken. Legen skal informere foreldrene om dette, forklarer hva som skal skje og hvorfor man ønsker å obdusere barnet. Legen skal også gi nærmere opplysninger om håndtering av organer i forbindelse med obduksjonen. De fleste organene som blir tatt ut, blir lagt tilbake etterpå. Enkelte organer (som hjerte og hjerne) må forbehandles i spesielle væsker før prøver kan tas. Denne behandlingen tar så lang tid (opptil flere uker) at gravferden vanligvis skjer før undersøkelsene er ferdige. Disse organene blir kremert eller gravlagt etterpå dersom ikke annet er avtalt. Hvis dere ønsker mer informasjon om dette, kan dere kontakte legen eller den som har obdusert barnet (avdeling for patologi ved sykehuset eller rettsmedisinsk institutt). Dersom det er ønskelig kan begravelsen utsettes til undersøkelse av alle organene er ferdig og kan legges tilbake i kroppen. Det er ulik praksis på sykehusene, sjekk hva som er mulig for dere.                                                                                               

Dersom barnet kommer raskt tilbake etter obduksjon får dere mulighet til å se barnet og stelle det, noe foreldre opplever som godt å gjøre. Det blir lagt stor vekt på å utføre undersøkelsen skånsomt slik at barnet skal se penest mulig ut.

På de fleste sykehus vil dere automatisk bli innkalt til en samtale med en lege etter obduksjonen, men det tar tid før resultatene er ferdig (ca to til fire måneder). Da kan dere få kjennskap til obduksjonsfunn og eventuell dødsårsak.

Ved såkalte sykehusobduksjoner (ved bl.a. dødfødsler) kan man reservere seg mot obduksjon. Men ved plutselig og uventet dødsfall begjærer politiet en rettsmedisinsk undersøkelse. I slike tilfeller skal pårørende informeres og få anledning til å uttale seg. Det er imidlertid politiet som tar den endelige avgjørelsen, og de pårørende kan ikke reservere seg. Rettsmedisinske undersøkelser kan ta fra fire til seks måneder.  Her blir resultatet sendt til politiet, som avgjør hvem som ellers kan få vite resultatene av obduksjonen. Sykehuset der barnet var innskrevet, får i de fleste tilfeller obduksjonsrapporten. Sykehuset vil kalle foreldrene inn til samtale. Vanligvis kan foreldrene også få vite obduksjonsresultatene ved å henvende seg til legen som obduserte barnet eller pasientansvarlig lege ved sykehusavdelingen.

Se også: Obduksjon av barn.

Prøver til forskning

Ved obduksjon kan det tas ut noen små prøver til bruk i forskning og undervisning. Prøvene blir avidentifisert. Forskningen skal bidra til større forståelse for hvorfor barn dør og gi økt kunnskap som vil kunne bidra til å forebygge nye dødsfall. Dersom foreldrene ønsker å benytte reservasjonsretten vil de små prøvene som allerede er tatt ut (fordi det gjøres underveis i obduksjonen), bli destruert.