Som leder for en ansatt som opplever å miste et familiemedlem må man utvise både informasjonslederskap, omsorgslederskap og motivasjonslederskap. 

Sammen med den som er rammet må en avtale hvordan kolleger skal informeres og finne ut hvordan han eller hun ønsker å bli møtt. Informasjonslederskapet skal sikre at alle som berøres av medarbeiderens nye situasjon blir informert, slik at personen kan møtes på en god måte. Både på kort og lang sikt skal lederen vise omsorgslederskap for å ivareta medarbeideren og på nennsomt vis oppmuntre til ny innsats i arbeidet (motivasjonslederskap). Motivasjon for gradvis gjen-opptagelse av oppgaver i bedriften vil lettere aksepteres om det vanskelige med å motivere seg etter et dødsfall anerkjennes. Slik sett går omsorgslederskap og motivasjonslederskap hånd i hånd, og lederen forventes å forstå og håndtere begge deler. 

Omsorgslederskap

Etter dødsfall er støtte fra ledere svært viktig. For mange er arbeidsplassen en svært viktig del av deres sosiale nettverk og ledere kan medvirke til at dette nettverket er til god hjelp. Den måten som lederen opptrer på, har stor signal- og symbolverdi for de berørte og kan ikke undervurderes. Det er viktig at ledere, som representanter for bedriften, i ord og handling viser at de bryr seg om den som er rammet. Dette signaliserer både anerkjennelse av den belastning den ansatte er utsatt for, og en akseptering av at dette er en hendelse som tas alvorlig og hvor bedriften vil stille opp og gjøre det den kan for å hjelpe. Det er også med på å mobilisere det sosiale nettverk som arbeidsplassen utgjør.     

Mange ledere er ikke klar over betydningen av de små gestene de kan vise dem som er rammet. Dette kan innebære å ta en telefon, sende en blomst, si noen ord eller vise andre tegn på medmenneskelig omsorg overfor de berørte. Lederes støtte blir spesielt viktig som signal til de etterlatte om at deres tap anerkjennes og at det er plass til sorgen når arbeidet gjenopptas. Gjennom slik opptreden sender lederne signaler til sin organisasjon om hvor viktig medarbeiderne anses å være i bedriften. 

De samme signalene oppfanges også av den etterlatte somopplever det godt at det er romslighet i forhold til når man forventes tilbake og til oppgavene en skal utføre. En god lederopptreden forutsetter at han eller hun er i stand til å formidle omtanke, varme og respekt, slik at den som er berørt kjenner seg omsorgsfullt behandlet. For andre i bedriften blir det synlig hvordan de kan forvente å bli møtt om de skulle erfare noe lignende. Leders opptreden gir derfor viktige signaler utover den omsorg som utvisesi enkeltsituasjoner. En utvidet lederrolle kan være krevende ettersom godt omsorgslederskap bl.a. krever at man:

  • Kan kjenne hvordan det som har skjedd berører en selv, og våger å vise det
  • Nennsomt formidler omtanke, varme og respekt
  • Kan formulere og bære frem kollegers medfølelse og forståelse
  • I visse tilfelle kan stimulere til rituelle uttrykk på arbeidsplassen
  • Skjønner at sorg tar tid, at sorg ”går i bølger”, og at det varme klimaet må fortsette ut over de første ukene
  • Signaliserer romslighet mht. tid for retur og oppgavebelastning

Lederoppgaver

Når sorg rammer en ansatt har en leder flere viktige oppgaver som for eksempel:

  • Formidle støtte og omsorg fra arbeidsplassen
  • Klargjøre hva den ansatte ønsker å gjøre kjent om dødsfallet
  • Formidle denne informasjonen til medarbeidere
  • Representere bedriften ved gravferd
  • Støtte og tilrettelegge for retur til arbeid
  • Mobilisere kollegastøtte
  • Tilpasse arbeidsoppgaver 
  • Følge opp og støtte over tid
  • Mobilisere intern eller ekstern faglig hjelp om nødvendig.

Det er ikke slik at ledere personlig behøver å utføre alle de oppgaver som er skissert over, men de har ansvar for å sikre at dette gjøres og at ansatte ivaretas på en god måte. Det krever at ledere må tenke helhetlig og ha et langt tidsperspektiv på det de gjør. Proaktiv planlegging innebærer at de må tilrettelegge for en oppfølging der den ansatte tas vare på både i akutt-situasjonen og i perioden som kommer etterpå. Lederen selv, eller de som denne delegerer dette til, må derfor tidlig planlegge for hva som skal skje i fortsettelsen utover de første ukene etter dødsfallet.

Hvilken støtte et dødsfall utløser må i stor grad styres av den som er rammet. Det er den etterlatte som må få definere hvor mye støtte eller oppmerksomhet han eller hun ønsker omkring det som har skjedd. Likevel er det viktig at selv om en ansatt til å begynne med klart gir beskjed om avstand og ønsker liten oppmerksomhet omkring det inntrufne, så kan dette endre seg over tid.

Det er blitt mer vanlig at etterlatte er mer åpne om dødsfall, men fremdeles er det relativt mange som like etter dødsfallet er så overveldet at de ikke klarer å forholde seg til omverdenen. Om en da venter noen dager, eventuelt får kontakt med noen andre i familien, så kan omtanken og tilbud om støtte stå ved lag om vedkommende skifter mening, eller behov endrer seg over tid. Et viktig bidrag til slik endring kan komme gjennom klare signaler om at arbeidsstedet stiller opp om det trengs.

Det er mange former for empati og omsorg fra arbeidsplassen som oppleves godt like etter dødsfallet. Telefoner, blomsterhilsener og at ledelse og kolleger møter opp i begravelsen, varmer stort. Kakebaking til samling etter begravelse, innsamling av penger til minnegave eller hilsener til familien er andre gode uttrykksformer. Ikke minst varmer den gode klemmen eller det tause håndtrykket.