Målsettingen med planer for ivaretakelse når et døds-fall rammer en ansatt er å sikre et godt omsorgsklima for den etterlatte som returnerer, og derved en lettest mulig retur til arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Med økt kunnskap om hvordan sorg påvirker ansatte, samt gode skriftlige retningslinjer for arbeidsplassen ved dødsfall og andre tapsopplevelser, vil etterlattes helse kunne bedres og trivsels- og prestasjonsnivået heves. Men, skriftlige rutiner for psykososial oppfølging ved arbeidsplassen hjelper ikke i seg selv; ledelse og arbeidskolleger må vise reell interesse og omsorg for den etterlatte. Ved unngåelse, unnfallenhet eller manglende forståelse og tilrettelegging, kan medarbeidere få sin påkjenning forsterket. Dette kan utgjøre en stor tilleggsbelastning i arbeidssituasjonen. 

For en del etterlatte representerer arbeidsplassen den aller viktigste, og av og til også det eneste sted for ivaretakelse. Etterlatte er ikke i tvil om at god ivaretakelse på arbeidsplassen sparer samfunnet for penger, dem selv for medisinering og lengre sykemeldinger, og kolleger for økt arbeidspress i deres sykefravær.

For å sikre ansatte god ivaretakelse etter et dødsfall i familien må bedriften skolere verneombud, personalavdeling og ledelse, slik at de har kjennskap til sorg-reaksjoner og hvordan de kan yte hjelp. Rutiner kan involvere bedriftshelsetjenesten. Der bedriften har utviklet kollegastøtteordning kan denne mobiliseres. I slike ordninger påhviler ansvaret for ivaretakelse arbeidskolleger som er valgt ut for sine gode menneskelige egenskaper. I tillegg har disse fått opplæring og trening i å være til støtte for kolleger som opplever vanskelige situasjoner. Arbeidskolleger som selv har opplevd lignende dødsfall vil, dersom de selv ønsker det, kunne være en særlig ressurs for en medarbeider i sorg. I arbeidet med å formulere, evaluere og revidere rutiner for psykososial oppfølging etter dødsfall og andre kriser i bedriften, vil alle etterlatte på sikt kunne være en viktig ressurs.

Mange arbeidsplasser har rutiner eller psykososiale beredskapsplaner for hva som skal gjøres i krise-situasjoner og disse inkluderer hvordan de skal ta vare på ansatte i forbindelse med dødsfall. Etter dødsfall bør slike planer omfatte rutiner for:

  • Når planen skal tre i kraft

  • Hvilke tiltak som skal settes i gang

  • Hvem som skal stå for oppfølging

  • Hvilke ressurser som skal mobiliseres internt i selskapet

  • Hvilke ressurspersoner som kan nyttes utenfor bedriften

  • Evaluering av rutinene

Praktiske forslag til utforming av beredskapsplaner for ulike hendelser finnes på kriser.no som er utviklet av Senter for Krisepsykologi i samarbeid med Landsforeningen uventet barnedød. På Senter for Krisepsykologis hjemmeside www.uib.no/sfk. finnes også mye informasjon om sorg som kan være nyttig i beredskapsarbeid. En del arbeidsplasser har tenkt igjennom og laget beredskapsplaner for psykososial ivaretakelse av arbeidstakere som opplever kriser og katastrofer på og utenfor arbeidsplassen. Slike planer er med på å sikre at ansatte får god støtte og oppfølging.