Mange strever med å bli gravide igjen. Dette kan skyldes fysiske forhold som at kroppen ikke er klar eller at kvinnen har høy alder eller andre fertilitetsproblemer. Eggløsningstest og temperaturmålinger kan være gode markører for når sjansen for en ny graviditet er størst, men er forbundet med usikkerhet. Andre opplever at akupunktur hjelper. Undersøkelser viser at de fleste er blitt gravide igjen seks måneder etter en dødfødsel. Hvis foreldre ikke klarer å bli gravid igjen etter gjentatte forsøk, kan en samtale med lege gi råd og hjelp.

Mødre beskriver denne ventetiden som å ha en kropp i «konstant beredskap» med sterke fysiske og psykiske reaksjoner. De opplever å leve i et vakuum. Man kan også slite med fysiske plager og oppleve ubehag ved intimitet og samleie. For kvinner som har mistet i dødfødsel kan samleie, særlig i begynnelsen, minne om dødfødselen fordi fødselskanalen har blitt dødskanalen. Ambivalensen mellom ønsket om et nytt barn og angsten for hva som kan skje ved ny graviditet og med et nytt barn, kan også påvirke kvinnens evne til å bli gravid.

Når man ikke lykkes med å bli gravid igjen, er dette en ny tapsopplevelse. For hver ny menstruasjon brister håpet om et nytt barn, drømmen om å ha noe annet å fokusere på. Sorgen ”rippes” opp igjen, og tomheten forsterkes. Dette kan oppleves som en bekreftelse på mislykkethet fordi en ny graviditet ville ha vært et bevis på at kvinnens kropp fungerer.

Mange opplever også sterk skam, identiteten som kvinne er nært knyttet til identitet som mor. Frykten for å ikke kunne bli gravid igjen forsterker slike følelser. Derfor opplever mange å slite med selvtillit og dårlig selvfølelse.

Det å se barnevogner, gravide mager, barn, lykkelige familier og julekort med smilende barn kan være tøft, og mange kan trenge litt hjelp til å komme seg igjennom dette. Kontakt og erfaringsutveksling med andre etterlatte foreldre med lignende erfaring oppleves ofte som særlig god og avgjørende hjelp.