Foreldres sorg er ofte ulik og i utakt. Dette kommer også til uttrykk gjennom ulike ønsker og behov knyttet til nærhet og seksualitet. Mange par opplever at de ikke er samkjørte om når det føles naturlig og godt å gjenoppta seksuallivet. Kvinner som akkurat har født kan kjenne seg lite attraktive og må «få tilbake» kroppen sin før de ønsker sex. For en barselkvinne uten barn, vil sorgen og smerten over barnet som døde forsinke prosessen med å bli en seksualpartner igjen. Kroppen, som skulle være tilgjengelig for barnet, blir kanskje verken tilgjengelig for barnet, henne selv eller ham.

I en del tilfeller ønsker mannen sex før kvinnen kjenner seg klar. For noen menn er seksualiteten en av få arenaer der menn kan nærme seg følelser knyttet til sorg og smerte. Behovet for å gjenoppta seksuallivet er da ikke knyttet til glede og nytelse, men et uttrykk for fortvilelse og ønske om nærhet og omsorg.  På samme måte som gråt kan være spenningsreduserende for mange kvinner, opplever ofte menn lignende spenningsreduksjon gjennom seksualiteten. Dette kan forklare foreldrenes ulike behov og opplevelse av seksualitet.  

For å gjøre parforholdet til et trygt og godt sted mens man er midt i sorgen og i ny graviditet, er det viktig å ha kunnskap om hverandres forskjellighet og å snakke om den gjensidige angsten begge har for å såre eller avvise partneren. Mange er redde for også å miste sin partner etter at de har mistet et barn.

Åpenhet om egne tanker og behov er viktig. Kanskje må man finne frem til kompromisser der begge parter opplever seg forstått og ivaretatt i behovet for nærhet og omsorg. Vanskeligheter i parforholdet handler som regel om naturlige utfordringer ved å være i sorg og ikke om at det har oppstått et samlivsproblem. De fleste foreldre har lignende erfaringer etter å ha opplevd tap av barn. 

Dersom seksuallivet kun har som formål å starte en graviditet kan dette være en stor belastning for parforholdet. Programforpliktet sex kan oppleves som et press og i verste fall kan dette føre til forbigående impotens hos mannen. Selv om begge sterkt ønsker seg et barn til, er det viktig å finne rom for nærhet uten dette ene formålet.

«Det ble litt mye innimellom. Samboer forlangte å bytte side i senga fordi hun sov nærmere en høyspentmast …. Det var vanskelig å være borte når hun hadde eggløsning… ble litt sliten kan du si. Pustet lettet ut når hun testet positivt.»
Far, mistet i dødfødsel


Ulike ønsker hos mor og far

Par kan være uenige om når de ønsker seg et nytt barn fordi de har svært ulike sorgreaksjoner, behov og fokus. I tillegg til forhold nevnt ovenfor, spiller også mors alder, avstand mellom barna og opplevelsen av å være klar for å ønske et nytt svangerskap velkommen. Det kan skape konflikter dersom det ikke er forståelse og åpenhet omkring ulike behov i parforholdet.

En del par har behov for å vente på obduksjonsresultatet før de tar stilling til om de tør og vil prøve igjen. Dette kan ta tre til seks måneder og er en vanskelig ventetid for mange.

Det å bli gravid igjen løser ikke alle problemer og fjerner ikke sorgen over barnet som døde, men det kan gi en følelse av mening i livet og for fremtiden.

Det er bare foreldrene selv som kan bestemme når det er riktig for dem å sette i gang igjen. Det å få informasjon om hvilke erfaringer andre foreldre har, søke eventuelle medisinske råd og kjenne på egen fysiske og psykisk helse bidrar til et gjennomtenkt valg.

«Hadde jeg bare vært sikker på at jeg ble gravid igjen, tror jeg det hadde vært lurt å gi kroppen og sjelen litt mer tid, men jeg var så redd for at det ikke skulle gå»
Mor, mistet i dødfødsel