Den første tiden som gravid opplever mange som en stressende tid – én dag er det klare graviditetssymptomer, neste dag er det ingen. En ultralydundersøkelse mellom uke syv og ni for å bekrefte svangerskapet er viktig. Den lindrer stressnivået for en periode, men kan også være vanskelig å gjennomføre dersom det var en ultralydundersøkelse som bekreftet forrige barns død.

Motstridende følelser i et svangerskap kan også skyldes en krevende sykdomstid med barnet i forkant av dødsfallet. Dette kan ha tært slik på kreftene at man til tider ønsket barnet bort eller opplevde delvis lettelse da barnet døde. Andre er kanskje sinte fordi barnet døde, mens for noen er opplevelsen av å ha blitt sviktet så sterk at de føler både hat og kjærlighet på samme tid. Dette er vonde følelser å sitte inne med eller sette ord på når barnet aldri kommer tilbake samtidig som et nytt, uskyldig barn er på vei.


Skremmende følelser gir mangel på kontroll

Det er normalt å kjenne sterke og skremmende følelser i ny graviditet. Dette handler ikke om at du er i ferd med å bli gal, men viser hvilke krefter som ligger i sorgen og smerten over et barn som døde. Disse følelsene kan få forsterket kraft under et svangerskap der kanskje hormonell ustabilitet øker sårbarheten og forstørrer angsten og uroen over at det igjen skal gå galt. Noen foreldre blir aggressive og irritable, andre blir likegyldige, tunge og apatiske. Lite krefter, økt sårbarhet og lite motstandskraft gjør at mange ikke våger å formidle sine tanker eller behov til familie og venner eller til helsevesenet. Dermed går man glipp av muligheten til å få viktig støtte og hjelp. Det er krevende å være i en situasjon der en opplever å ikke ha kontroll. Kanskje brukes kreftene til å «bare holde ut svangerskapet», håndtere indre uro og sorg eller til å beskytte seg mot egne følelser ved å stenge dem inne.


Å ta styring

I det etterfølgende svangerskapet er det mange milepæler, som for eksempel:

  • Se hjerteaktivitet mellom uke syv og ni
  • Komme over de første 12-16 ukene
  • Høre hjertelyd for første gang
  • Kjenne det første sparket
  • Se barnet på den ordinære ultralyden i ca uke 18
  • Komme forbi dødstidspunktet for barnet som døde (ved død i svangerskapet)
  • Å føde


Kvinner som har mistet barn tar ofte en helt annen styring i det etterfølgende svangerskapet. Å gjennomleve stadig nye milepæler er en viktig seier. De føler et enormt ansvar for at det skal gå godt denne gangen, og mange tør ikke overlate dette ansvaret til helsevesenet. Mange opplever at deres fremtid, selvbilde og forhold til omgivelsene er knyttet til å føde et levende barn, og de har derfor behov for kontroll og forutsigbarhet.

Noen kvinner blir svært opptatt av alt de bør unngå å gjøre og spise for å redusere risikoen for nytt barnedødsfall. Deres unngåelsesadferd kan slite både på mor og far. Andre har mestringsstrategier der de søker all mulig informasjon omkring graviditet som til slutt fører til informasjonsoverbelastning og angst. Dette er psykisk krevende situasjoner å være i for begge foreldrene.


Dialog med helsevesenet

Å ha en god dialog med helsevesenet er viktig og skaper trygghet. Det å ha en fast kontaktperson under oppfølgingen gir større rom for samtale om alle de tankene og følelsene som raser gjennom kroppen. Her blir jordmor for mange en viktig støttespiller. Erfaringsmessig er det lurt å snakke om timing av fødsel og forløsningsmetode så tidlig som mulig – det vil hjelpe på stressnivået når det nærmer seg fødsel.  Mange kvinner bruker flere instanser som kan tilby kontroll og oppfølging som helsestasjon, fastlege, jordmor, sykehus og private gynekologer. Det kan være lurt å bestemme seg for hvor det er hensiktsmessig å utføre regelmessige kontroller slik at behovet for kontinuitet kan ivaretas.


Å skape litt glede og forventning

Det blir viktig å sette seg små mål utover i svangerskapet som kan bidra til å skape litt forventning og positive tanker. Disse kan gjerne knyttes til milepælene; kjøpe eller lage en liten ting til babyen etter ordinær ultralyd og andre kontroller, gi barnet et navn, starte klargjøring av barnerommet med mer. Disse forberedelsene vil kunne gi en sterkere tilknytning til barnet og kanskje kan det føre til litt glede, om ikke annet så for en kort periode.


Far har «null kontroll»

Ny graviditet etter tap av et barn fortoner seg ofte svært for forskjellig for far og mor. Mange forteller at de ikke var forberedt på hvor tøft det ville være. Undersøkelser viser at far enten reagerer med å distansere seg fra graviditeten eller med å fokusere på mors helse fordi dette er noe han kan ha en viss kontroll med. Disse ulike strategiene understreker fars dilemma ved nytt svangerskap; han opplever ofte å ha «null kontroll» og strever med å håndtere mors følelsesmessige berg- og dalbane. Behov og reaksjoner hos mor fortoner seg delvis uforståelig og uhåndterlige.

Fedre opplever derfor ofte å bli satt på sidelinja eller de setter seg der selv. Mange tar et skritt tilbake fordi det oppleves som for vanskelig. De som distanserer seg er med på ordinær ultralyd i begynnelsen av svangerskapet, men viser lite engasjement før svangerskapet nærmer seg slutten. Dette betyr ikke nødvendigvis at de ikke er bekymret. Far er ofte bekymret, men denne bekymringen uttrykkes ikke og deles ikke med mor. Distansen er kanskje nettopp mannens uttrykk for en bekymring han ikke makter å stå i.

«Jeg var som en zombie fra uke 8… Jeg var i min egen liten boble så jobben hadde jo skjønt at det var noe. Det var noen bekjente som sa at det blir bedre når dere får ungen og litt etterpå. Før du får ungen er det et helvete og rett etterpå er det et helvete»
Far, mistet i dødfødsel

De fedrene som engasjerer seg mer i det nye svangerskapet, uttrykker omsorg for mor og deltar på jordmor- og ultralydkontroller. De er opptatt av at barnet i magen skal ha det bra. De «beskytter» kvinnen mot «resten av verden» og viser tydelig sin bekymring. Dette gir fedrene en mulighet til å ta en viss kontroll i en tid som oppleves følelsesmessig krevende. Mor og far opplever da i større grad å være sammen om graviditetens opp- og nedturer.

Det å lese om andre foreldres erfaringer fra nytt svangerskap etter å ha mistet barn, kan være en nyttig forberedelse for både mor og far. Dette vil kunne gjøre far bedre rustet til å forstå og til å støtte mor. Dessuten kan mors reaksjoner normaliseres og i større grad aksepteres.

Far er ikke like utsatt for depresjon, svangerskapsspesifikk angst og tilknytningsproblemer som mor. For mange kvinner kan det derfor være en god hjelp å ha kontakt med andre kvinner i samme situasjon som dem selv.  Enkelte foreninger tilbyr «gravid igjen-grupper». Mange finner også god hjelp i virtuelle sorggrupper og møteplasser som LUB foreldreforum.

Andre kjenner at det å eksponere seg for andres tapshistorier øker bekymringsnivået. Slike «skrekkhistorier» bidrar til fokus på alt som kan ga galt og stjeler mye krefter. Foreldrene kan ha nytte av litt veiledning i hva slags informasjon som kan være ok å søke etter.