Skolebarn og sorg - nettversjon

Å rammes av sorg og krise består ikke av én vond hendelse, men av en lang rekke små og store vonde hendelser som gjør livet vanskelig i lang tid. Dette kan være hendelser barn opplever i en sykdomstid, i forbindelse med endringer i omsorgsnivå, atskillelse fra foreldre ved psykisk sykdom eller fengsling, eller etter et tap knyttet til ulykker og dødsfall. For et barn handler alle disse hendelsene om deres tapshistorie. Et barns tapshistorie innebærer alt det barnet vet, har sett, hørt og vært med på, og hvordan barnet forstår disse hendelsene.

Et bredt spekter av reaksjoner og uttrykk er normale i en sorg. Sorg innebærer store individuelle variasjoner i form av ulike reaksjonsmønstre. Samtidig kan graden av reaksjoner variere fra massive til moderate eller få sorguttrykk. Sorg er mer enn bare følelser, sorg er det vi tenker, føler og gjør i vårt arbeid for å håndtere en hverdag preget av kaos, uvirkelighet og savn. Sorg kjennes på kroppen og kan uttrykkes på flere måter gjennom kroppsspråk. Sorg er noe som skjer mellom mennesker. Derfor bearbeides sorg i stor grad gjennom hvordan den kommer til uttrykk i våre relasjoner. Sorg krever ofte stor oppmerksomhet. Hvordan barn opplever sorg avhenger derfor av barnet selv og av deres omgivelser. Barn tar også etter de voksnes reaksjoner.

En forståelse av at sorg har en åpen tidsramme innebærer at sorgprosesser har individuelle startpunkt, varighet og utvikling. Sorgen er ikke nødvendigvis verst i begynnelsen for deretter å bli gradvis bedre. Sorg vedvarer over tid og mange sørgende opplever en gradvis eller radikal forverring etter lang tid. Sorg går i bølger. Sørgende opplever at sorgens intensitet endrer seg. Fordi et skolebarns modningsnivå er i utvikling, vil også sorgen kunne endres og komme sterkt tilbake i perioder der barnet når et nytt forståelsesnivå.

Det er viktig å skille mellom indre og ytre tilpasning hos barn i sorg. Den indre tilpasningen gjelder barns strev med å forstå verdien av det de har mistet og gjenopprette en følelsesmessig og varig relasjon til den som er borte eller totalt forandret. Den ytre tilpasningen gjelder barns konkrete hverdagsliv, slik som evnen til å opprettholde rutiner som skolegang og fritidsaktiviteter. Barn kan ha god eller dårlig indre og ytre tilpasning og disse vil ikke alltid stå i sammenheng. Det betyr at barn kan klare seg godt på skolen, men samtidig ha store følelsesmessige vansker.

Sorg er svært energikrevende og stjeler av barnets kapasitet. Opplevelsen av å fungere dårligere kan være svært reell og verbalisert av barnet, eller ligge ubevisst og komme til uttrykk gjennom problemer på ulike områder i barnets liv.

Barn lever ut sin sorg og krise i hverdagslivet gjennom kjente og konkrete situasjoner. Barnet vil prøve å skape trygghet og fortsigbarhet rundt seg. Noen gjør det ved å ønske tettere kontakt med voksne, motsette seg nye utfordringer eller gjennom lek prøve å forstå det som har skjedd.

Det etablerte utsagnet ”Barn går ut og inn av sorgen” kan bidra til at vi som hjelpere ikke tar nok initiativ i møtet med barn fordi vi ikke ønsker å bringe barnet ”tilbake i sorgen”. I vanskelige livssituasjoner og kriser er sorgen i barnet hele tiden. Å være en hjelper for sørgende kan være et følelsesmessig vågestykke, og krever sensitivitet og pågangsmot. Å hjelpe er imidlertid ingen uoverkommelig oppgave, alle kan bidra med noe overfor et barn som strever.

Lik alder, ulike reaksjoner

Ut fra et barns modningsnivå og alder forsøker man å beskrive hva barnet kan og ikke kan. Slike beskrivelser kan imidlertid medføre forutinntatte meninger om barn i ulik alder. Som hjelper må vi ikke glemme at dette er teorier om barn. En aldersinndeling av barns forståelsesnivå kan for eksempel føre til myter om at yngre barn eller verbalt stille barn har mindre reaksjoner eller behov enn eldre eller verbalt sterke barn. De har ikke nødvendigvis mindre, men andre reaksjoner. Vi må ikke fortape oss i slike inndelinger, men bli godt kjent med de barna vi står overfor. Smertens størrelse og omfang i kriser og tap kan ikke måles ut fra reaksjonenes uttrykksform og modningsnivå.

Likefullt finnes det forskjeller mellom småskolebarn (1.- 4. klasse) og storskolebarn (5.-7. klasse). Disse forskjellene har betydning for barnets opplevelse av sorg og hvilken hjelp de har behov for. Storskolebarn får stadig større ordforråd, høyere erkjennelsesnivå og et bredere perspektiv på seg selv, andre og fremtiden. Derfor vil barn møte og håndtere problemer på ulike måter i løpet av skolealderen.

Barn i Norge vokser opp under ulike forhold og med ulik religiøs og kulturell bakgrunn. Noen er flyktningbarn og kan bære på traumer fra krig og vold i hjemlandet. Som hjelpere vil vi ofte oppleve kulturelle og språklige utfordringer i møte med barn i sorg.