Skolebarn og sorg - nettversjon

Det er ikke slik at noen reaksjoner er vanlig tidlig i sorgen og at andre kommer etterpå. Det er snarere slik at reaksjonene kan komme og gå og de kan variere gjennom oppveksten. Noen sorgreaksjoner er ubehagelige å ha over lengre tid og kan innskrenke barnets livsutfoldelse.

I kapittelet Støtte- og hjelpeinstanser for barn i sorg er det beskrevet når man bør søke profesjonell hjelp.

Utrygghet

Engstelsen hos barn skaper ofte et behov for å være i nærheten av trygge voksne og få deres oppmerksomhet.

Hun er blitt ekstrem på voksenkontakt, det er blitt veldig viktig for henne. Både hjemme, på skolen og på skolefritidsordningen. Hun må alltid ha voksne i øyenkroken.

Redsel

Mange barn blir redde for å bli syke selv.

Vi er medlem i Kreftforeningen og får sånne blader. Der stod det om føflekkreft. Det har jeg vært skikkelig redd for fordi jeg har en stor føflekk. Jeg fikk litt panikk og ropte på mamma.

Barn blir ofte redde for at det skal skje noe med de andre i familien også. Noen opplever å få katastrofeangst; når noe så grusomt kunne skje, så kan alt skje. Barn som har mistet en av foreldrene kan bli redde for å miste forelderen de har igjen.

Jeg var redd for å dra noen steder fordi jeg var så redd det skulle skje noe med mamma. Så jeg var veldig på mamma.

Å være lei seg og mer sårbar

De fleste barn i sorg er i perioder lei seg og gråter. En del voksne sier at de ikke har sett barna sine gråte. Dette er fordi barn ofte gråter når de er alene, koser med katten eller har lagt seg om kvelden. Barn kan også bli lei seg når de plutselig blir minnet på det som har skjedd når de ser på TV eller er på skolen, eller når de ser en på gaten som ligner på pappa. Barn i sorg er mer sårbare og kan bli lettere lei seg eller reagere på andre måter enn forventet. Noen barn synes dette er veldig slitsomt, og noen ganger utnytter andre barn dette og erter dem mer enn før.

Sinne, uro og kroppslige reaksjoner

Barna som lever i en vanskelig livssituasjon kan oppleve uro og skyld, og mange får kroppslige reaksjoner som magesmerter, hodepine, konsentrasjonsvansker og spiseforstyrrelser. Dette kan føre til mye fravær fra skolen. For noen barn er det vanskelig å sette ord på følelser og tanker, mye er ubevisst og kommer fram i form av uro, sinne og oppmerksomhetskrevende atferd. Barn bruker kroppen som uttrykksform. Barn kan vise sorg gjennom bevegelse, kroppsposisjonering eller det de velger å ha på seg.

Etter farens uventede død hadde gutten min på seks år et sinneutbrudd. Han romsterte i gangen og kastet skoene rundt og holdt på. Moren min var her og lot han få lov til dette. Jeg var veldig glad for at han fikk sinnet sitt ut.

Magisk tenkning

Noen barn grubler mye over situasjonen, særlig når de har lagt seg om kvelden eller våkner om natten.

Jeg får sove, men jeg har ofte ligget og tenkt på det. Noen ganger ligger jeg lenge og tenker. Jeg tenker på mamma, jeg håper mamma blir frisk. Hver natt sjekker jeg ut av vinduet for å se om det kommer stjerneskudd så jeg kan ønske meg noe. Også ser jeg etter firkløver.

Noen barn fantaserer om at de kunne forhindret det som skjedde. Dette er vonde tanker å bære på.

Hun på åtte år har hatt skyldfølelse fordi hun tenkte at hun kunne ha løpt ned og avverget ulykken.

Søvn

Ved brå dødsfall eller skremmende hendelser er det ofte vanskelig å sove. Det er ofte når en legger seg at tanker og følelser kommer. Mange barn blir utrygge for å ligge alene.

Jeg hadde noen bilder i hodet mitt fra da han lå i kista og sånne ting. Jeg hadde litt vanskelig for å sovne.

Når dødsfallet har skjedd om natten kan både barn og foreldre bli redde for at det skal skje igjen mens man sover.

Å forstå mer enn jevngamle

Mange barn i sorg og krise opplever at de er litt annerledes enn andre barn. De blir mer opptatt av familien sin, av å hjelpe til og være til nytte. Mange barn får også et annet perspektiv på mellommenneskelige forhold og setter stor pris på det de har. 

Det var vanskelig med venner som var oppgitt over bagateller med foreldrene sine. Det ble jeg sint for. Bare vær glad for at du har en far.

Venner støtter ofte godt opp den første tiden, men sorg varer lenger enn hva omgivelsene tror. Barn kan fort bli skuffet og sinte over at venner eller andre ikke lenger bryr seg.

Vennene mine kjente jo ikke pappa, derfor var jeg glad de var normale med meg. Men de som kjente pappa, da det hadde gått et halvt år virket det som om de hadde glemt pappa. Det var rart. Jeg var veldig sint på folk fordi det virket som om folk mente jeg skulle bare gå videre.

Stillhet

Mye menneskelig erfaring kan ikke verbaliseres. Vi kan si at mor er syk eller far er død, men ordene vil aldri kunne beskrive hvordan det oppleves. Stillhet er ikke bare en manglende evne til å snakke. Stillhet kan også være et valg, en måte å uttrykke sorg på eller få fram et budskap. Noen barn opplever at det kan være vanskelig å svare når voksne spør dem om hvordan det går.

Jo, læreren spør om sånne ting, og noen ganger spør folk fordi de ikke har sett meg på lenge. Men vi må bare finne et sted der ingen andre kan høre meg, da kan jeg si det. Jeg har bare ikke lyst til at andre skal høre det. Noen ganger når jeg har vært på dårlig humør og tenkt på det, da sier jeg vi snakker om det en annen gang, vi.

Å ikke forstå det som skjer

I kaotiske tilstander er det ikke lett å støtte barna, og ofte kan de forstå situasjonen annerledes og misforstå det som blir sagt.

 Lillesøsteren lå jo der intubert og barna så det. De forstod ikke at det som ble gjort var for å redde henne, derfor har de vært redde for sykehus i ettertid.   

Barn er undrende og direkte. Deres spørsmål kan være vanskelige å svare på og virke både sårende og skremmende. Når barn sier de ønsker å dø, graver i jorda på graven eller later som de ikke lenger er glad i den som er syk eller død, er det fordi de forsøker å finne ut av sitt forhold til denne personen.

Barn tar hensyn til sine foreldre

Barn er gode til å finne ut hva foreldrene ”tåler” av spørsmål og kan holde tilbake egne reaksjoner og spørsmål for å hindre at det skal bli enda vanskeligere for foreldrene. Å se foreldre gråte har svært stor innvirkning på et barn.

Han er så redd for at vi skal gråte. Han ser fort om jeg er i ferd med å gråte, da trekker han spørsmålet tilbake. Det er jo skummelt.

For barn er det tryggest at hverdagsrutinene fortsetter.

Hun prøver vel å beskytte oss ved å ikke snakke om det. Hun er redd for at vi skal bli lei oss. Hun synes det er mye bedre når vi kan smile og le, og ha det kjekt. Så hun prøver å muntre opp familien.

Å ha ubehagelige ”vekkere”

Barn som opplever dramatiske dødsfall vil ha ”vekkere” som gjør at de gjenopplever redselen fra da det skjedde. Andre ting som minner om tapet vekker også følelser.

Hun reagerer veldig når hun hører en ambulanse. Det er jo også flere i klassen og parallellklassen som har fått småsøsken etterpå, noe jeg tror hun reagerer veldig på. Hun har laget seg en historie om at hvis vi skal få en ny baby skal det være en guttebaby, for jentebabyer bare dør.

Redd for å glemme

Å holde fast ved den som er død eller borte er viktig. Mange barn er redde for å glemme. Det første mange glemmer er stemmen. Da kan det være godt å ha videoopptak eller lignende å høre på.

Jeg fikk pappas gamle telefon. Jeg husker jeg fikk noen telefoner til ham. Det ble ganske stille i den andre enden når jeg sa han ikke var her mer. Det var rart at andre ikke hadde fått med seg at han ikke lenger var i livet, men så var det litt fint også for det minnet meg på at folk husket ham og trengte ham, og det var jo litt fint. Han hadde lagt igjen beskjed på telefonsvareren min et par dager før han døde og den hørte jeg på hele tiden.

Barn vil fortsette å regne med den som er død, som for eksempel i forhold til antall søsken.

Venninnene og datteren min har hatt en krangel på skolen om hvor mange søsken hun hadde. Hun mente to, mens de andre mente en. Hun ville ikke gå med på at hun bare hadde en og tok sekken for å gå hjem. Det er ikke så lett for andre å forstå.

Savn

Savnet av den som er fraværende eller død kommer gradvis. I perioder er det smertefullt, men med tiden vil gode minner være fine å ha.

Det jeg savner mest med pappa at vi kunne krangle. Det var veldig typisk meg og pappa. Jeg savner det om morgenene i helgene hvor jeg la meg opp i senga til pappa og vi strøk hverandre på ryggen.

Barn kan oppleve at de tenker mest på den som er død når de er lei seg, og at sorgen på den måten er forløsende.

Jeg var lei meg for at jeg ikke var lei meg lenger. For når jeg var lei meg så kunne jeg huske pappa mye bedre. Da kunne jeg huske hvordan det var å klemme ham, hvordan han luktet og så ut.

Ambivalente følelser

Sorg er mangfoldig og har mange vanskelige sider. Barn kan oppleve både lettelse og savn.

Jeg vet ikke helt hva jeg savner; det som aldri ble? Jeg er ikke lei meg, men har en rar følelse.

Noen barn synes at de selv reagerte litt rart eller uventet på dødsfallet. De ble ikke så lei seg som de trodde de skulle bli. Samtidig kan barn oppleve lettelse etter langvarig sykdom.

Til å begynne med var det helt uvirkelig. Jeg bare fortsatte som om ingenting hadde skjedd.

Barn vil gjerne delta i det som skjer i hverdagen, men kan bli skuffet over at de ikke greier å glede seg som før.

Hun mellomste har bursdag på samme dag som sin døde far. Da hun skulle feire barnebursdag ble det helt kræsj for henne: - Det er ikke lett å være glad når jeg er trist inni meg hele tiden, sa hun.

Ensomhet og overbeskyttelse

Barn som har foreldre som strever, forteller om en enorm ensomhet. De opplever at ingen har overskudd til å gi omsorg og kjærlighet i perioder eller hjelpe til skolearbeid. Mangel på gode søvnvaner kan gi skoleproblemer med konsentrasjonsproblemer og uro:

Jeg måtte alltid legge meg alene om kvelden. Det var da jeg kjente mest på ensomheten.

Samtidig kan barn oppleve at foreldrene blir ekstra engstelige for at det også skal skje noe med dem, og at foreldrene må følge med på alt de gjør. Dette kan gjøre barna utrygge.

I perioder har jeg måttet måle feberen hver time. Jeg kunne ikke forstå at det ikke skulle skje ham noe også.