Skolebarn og sorg - nettversjon

Forberedende arbeid

Beredskapsplaner

En beredskapsplan omfatter ulike handlingsmuligheter ved ulike type hendelser. Her beskrives gjerne relevant utstyr, litteratur og annet som vil være nødvendig for å utføre beredskapsplanen. Fordi det er umulig å spesifisere mangfoldet av situasjoner som kan oppstå, er det hensiktsmessig å utforme deler av beredskapsplanen som en idébank. Der kan ulike handlingsmuligheter gi retning til arbeidet i den enkelte situasjon. Nødvendig utstyret og materiell kan samles i en type sorgkasse/koffert som bør finnes lett tilgjengelig ved skolen. Skolen bør tenke gjennom hvilket sted som er egnet for markeringer dersom et skolebarn eller en lærer dør og mange på skolen berøres.

Undervisning og samtaler med elevene om sorg og kriser

Det er en fin forberedelse at tema som ritualer rundt dødsfall, samt sorg og kriser generelt er tematisert i skolens undervisning. Lærere bør imidlertid være klar over at noen barn kan ha sorg- eller kriseopplevelser fra tidligere som kan aktiveres i slik undervisning. Undervisningen bør være annonsert på forhånd, slik at barn som synes dette er vanskelig kan la være å møte eller ha mulighet til å si ifra slik at læreren kan forstå og støtte deres reaksjoner.

Lærere kan også markere eksempelvis Allehelgensdag og snakke om bakgrunnen for denne dagen og de ritualer som utføres da. Å ha bevissthet rundt besteforeldre og oldeforeldres død og markere slike dødsfall er også fint for barna. Gjennom et slikt arbeid blir både barn og lærere mer forberedt ved eventuelt større kriser.

Støttearbeid i sorg- og krisesituasjoner

Samarbeid med hjemmet

Skolen bør formidle til foreldre at skolen ønsker å bli informert snarest ved sykdom og ulykker. Dersom skolen får informasjon om sykdom eller ulykker som berører elever, bør skolen ta kontakten med hjemmet. Denne kontakten bør vedvare over tid.

Skolen må ta initiativ og tilrettelegge for samarbeid med hjemmet uansett type krise. Dette kan være gjennom avtalte møter, åpning for telefonkontakt ved behov eller e-postkontakt dersom hjemmet ønsker dette. Å oppnevne en kontaktperson for informasjonsflyten mellom hjemmet og skolens øvrige ansatte (lærere, rektor, helsesøster m.fl.) er hensiktsmessig.

Hun (lillesøsteren) døde hjemme i krybbedød. To dager senere ringte jeg lærerne for å gi beskjed om at datteren min kom på skolen på mandag. Jeg ønsket at de skulle sende et brev hjem til de andre elevene og deres foreldre fordi mange barn spurte sine foreldre hva som hadde skjedd. Da kunne foreldrene sette seg ned å snakke med dem. Skolen burde selv tatt kontakt med oss for å få dette til.

Behovet for å samarbeide med og informere foreldrene er ekstra stort når de ikke kjenner norsk kultur eller har språkproblemer. Det kan lett oppstå misforståelser. Det er viktig å være klare på hva det norske samfunnet tilbyr, hva skolen kan tilby, hvilke ressurser som er tilgjengelige og hva slags hjelp og støtte som gis. For eksempel kan skolen forklare hva barnevernet eller barne- og ungdomspsykiatrien gjør og at disse kan hjelpe familien.

Det er viktig å se familien som en ressurs. Der vi ikke vet hva som har skjedd og hvorfor barnet har det vondt, må vi være varsomme når vi oppsøker familien. Spør gjerne barnet om hva som har skjedd og gi foreldrene beskjed om endringer med barnet.

Støtte til den berørte eleven

Trygghetsskapende tiltak

Barn som lever i vanskelige livssituasjoner bærer ofte på mange bekymringer og har større behov for trygghet enn andre barn. Å gjøre konkrete avtaler med barnet kan bidra til at eleven håndterer skolehverdagen bedre. Dette kan være å la eleven ringe hjem ved behov, eller ha en fast voksen å gå til når det er nødvendig. Helsesøster, sosiallærer eller en annen lærer kan være en ressursperson barnet kan snakke fortrolig med.

Hvis jeg blir veldig lei meg og begynner å gråte så går jeg opp til rektor, for nå er det ikke så ofte jeg begynner å gråte. Hun snakker med meg og trøster meg.

Fleksibilitet over tid

Ingen kan forutsi hvilke problemer og behov en elev kan utvikle over tid i vanskelige livssituasjoner. Å be om hjelp etter flere måneder og kanskje år er svært vanskelig for både eleven og foreldrene. Mange vansker knytter seg til konsentrasjonsproblemer, arbeidskapasitet og motivasjon. Dette kan vedvare over mye lengre tid enn det omgivelsene forventer. Behovene vil ikke være statiske, men endres over tid. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre avtaler om at mengden skolearbeid m.m. kan reduseres i perioder der eleven, lærere eller foreldre ser et slikt behov. Denne avtalen må stå ved lag over tid slik at tilbudet finnes også etter at eleven har hatt en god periode med få eller ingen vansker.

Læreren sier liksom at hvis jeg trenger en pause så kan jeg gå ut. Jeg har ikke trengt det ennå, men det er godt å vite.

Sensitive temaer

I undervisningen vil rammede elever kunne oppleve at visse temaer utløser en tankeflom og sterke følelser som er vanskelig å kontrollere. Disse temaene kan variere, men er gjerne knyttet til temaer rundt familieliv, sykdom, livredning, ritualer, lykke, feiring av høytider osv. Noen barn får sterke reaksjoner mens andre barn blir svært stille og innadvendte når minner aktiveres.  

Jeg hadde noen timer hvor jeg måtte gå ut for jeg klarte ikke å være i timen. Også var det en gang vi skulle skrive en stil om å krangle med foreldrene sine, og jeg hadde ikke lyst til å skrive en stil om å krangle med pappa. Da ble læreren min overrasket over at jeg ikke hadde reagert før for vi hadde hatt mye med sånn dødsfall det året, og at det hadde vært verre ting. Men plutselig så bare kommer det.

Konsentrasjonsproblemer

Når tankene er opptatt med bearbeiding av sorg eller bekymring, eller barnet er svært slitent av sin situasjon, kan barnet få konsentrasjonsproblemer. Dette kan være vansker med å starte opp eller fullføre arbeid eller problemer med å huske selv de enkleste beskjeder, gjenstander eller faginnhold.

Da jeg hørte at mamma skulle inn på sykehuset var jeg alltid redd, og satt og tenkte på det i timene. Da fikk jeg ikke så god konsentrasjon for jeg tenkte på hva skjer med mamma nå.

Skolen som fristed?

En vanlig tanke er at skolen skal være et slags fristed for barnet der problemene kan holdes på avstand. Dette må imidlertid være et valg eleven selv tar og ikke baseres på at voksne synes dette er fornuftig. Barnets eventuelle behov for å ha skolen som fristed kan også endre seg over tid. For noen barn i sorg og krise er det en belastning å gå på skolen. Behovet vil da være at skolen blir et sted med oppfølging og støtte, og ikke et fristed.

Jeg savner noe fra skolen, men de mener at skolen skal være et friminutt fra sorgen for datteren min. Det er også viktig, men de må komme med tilbakemeldinger når hun ikke har det bra på skolen i stedet for å ringe og si at jeg må komme og hente henne fordi hun er kvalm. I stedet kan de spørre seg hvorfor hun er kvalm og har vondt i hodet. Jeg tror de kunne satt seg ned og snakket litt med henne. Nå tror hun at hver gang det skjer så kan hun gå hjem.

Ved skjult sorg

Når etterlatte foreldre ikke kan ivareta omsorgsrollen for barna, lider mange barn i stillhet. Ved mistanke eller informasjon om barn som lever i slike situasjoner, kan skolen i første omgang ta anonym kontakt med barnevernet for rådgivning. Det er også viktig å opprette kontakt med hjemmet. Skolen bør kartlegge hvilke problemer og behov eleven har og følge med på endringer underveis. Skolen kan også tilby barnet samtalestøtte ved skolen, gjerne ved helsesøster eller sosialrådgiver. Dersom det er behov, bør man henvise familien til videre hjelp.

Samarbeide om overgang fra barnehage

Når barnet slutter i barnehagen og begynner i første klasse, vil barnets muligheter for sorguttrykk endres radikalt fordi relasjonen mellom barn og voksen forandres. Også muligheter for samarbeid med hjemmet reduseres, barnet omgivelser endres osv. For mange barn i krevende livssituasjoner er endring i seg selv vanskelig, fordi endring ofte har betydd forandringer til det verre. Den utryggheten barnet bærer med seg inn i nye omgivelser og situasjoner må møtes med forståelse slik at barnet kan få oppleve at endring også kan være positivt.

Samarbeid med SFO

Mange barn i 1.- 4. klassetrinn tilbringer deler av skoledagen på skolefritidsordningen. En stor grad av sosialiseringen ved skolen pågår nettopp ved SFO. Samtidig er SFO gjerne preget av få strukturerende rammer, noe som kan påvirke usikre og utrygge barn negativt. Når skolen arbeider med barn i vanskelige livssituasjoner, bør ansatte ved SFO være en naturlig del av samarbeidet mellom lærere, hjemmet og eventuelle hjelpeinstanser.  

Barn som har begrenset kapasitet på grunn av sin livssituasjon kan også komme til å avreagere eller uttrykke særlig uro i SFO tiden etter å ha konsentrert seg en hel skoledag.

Der man vet om en krise kan det være hensiktsmessig med et møte mellom eventuelt barnehage eller SFO og skole der informasjon om barnets behov kan overføres. Slike møter må gjøres i samarbeid med hjemmet.

Informasjon og støtte til klassekamerater

Hvordan delta i ritualene og lage minnemarkeringer på skolen

Det må tas stilling til om og hvordan skolen konkret skal delta i ritualer eller selv organisere minnemarkering. Skolen kan kontakte en prest eller Human-etisk forbund for eventuell bistand. Det er viktig at skolen er bevisst på og har respekt for elevens/familiens livssyn. Presten eller gravferdstaleren kan veilede skolen i det som skal sies og gjøres, eller besøke skolen/klassen. Barn opplever det imidlertid fint og nært at det er en kjent lærer eller rektor som snakker.

Når barn er nære pårørende til den døde, kan gjerne klassen skrive brev til eleven som er rammet. Etter avtale med hjemmet kan det også være fint, både for lærer og elev, å gå på hjemmebesøk. I enkelte tilfeller kan det være naturlig å ha minnemarkeringer over tid, som for eksempel markere ettårsdagen for hendelsen ved å tenne lys, la en pult stå tom og lese noe passende.

Informasjon til medelever og foreldre

Det er viktig å ha en avtale om hvilken informasjon andre foreldre og elever skal få, både om selve hendelsen og om problemer eleven kan utvikle over tid. Dette gjelder også hvordan informasjonen skal gis og av hvem. Man må være godt forberedt og sette av god tid når klassen skal informeres. Ta gjerne i bruk elementer fra sorgkassen til denne samlingen. Vurder også behovet for at andre elevers foresatte skal få informasjon og i tilfelle hvilken informasjon.

Hvordan medelever kan støtte den berørte

De fleste barn i sorg ønsker at venner skal være seg selv, samtidig som de prøver å forstå og akseptere at den som er i sorg blir lett irritert eller lei seg. Det er viktig at de vet at dette er en reaksjon på det som har skjedd.

Sorg kan påvirke en rammet elev på ulike måter i lang tid etter selve krisehendelsen. Dette fører ofte til problemer med sosiale relasjoner og/eller faglige prestasjoner.   

Den rammede eleven kan oppleve at andre elever oppfører seg annerledes og at de mangler ord. Eleven kan føle seg utstøtt eller ertet og har behov for forståelse.

Jeg ble irritert på folk når de spurte hvordan det gikk med meg. På skolen var det en person, en god venn, det var greit at hun brydde seg. De andre sa at jeg skjønner at du har det vondt, men de skjønte det ikke i det hele tatt. At de kunne tro at de skjønte det, når de ikke kunne ane det!

Huskeliste for lærere

•    Vær forberedt – innhent informasjon fra hjemmet/andre nære
•    Observer barnets adferd og lek. Bearbeider barnet hendelsen, eller har barnet sosiale relasjonsvansker?
•    Ha god tid
•    Bruk ord og uttrykk tilpasset barns alder
•    Vis at du vet, også over lang tid
•    Vær nær og oppmerksom når barnet trenger deg
•    Spør og lytt aktivt
•    La barnet tegne eller leke sine følelser og tanker
•    Avtal tid for nye samtaler, mer hyppig i begynnelsen
•    La oppfølgingen gå over (lang) tid avhengig av behov
•    Gi rom for spontane møter/samtaler
•    Gi barnet eventuelt fri fra lekser i vanskelige perioder
•    Reduser forventningene til faglig prestasjoner også over tid/i vanskelige perioder
•    Husk at du er hjelper og at barnet eier sorgen
•    Ha rom for ulike reaksjoner
•    Bruk loggbok for å følge barnets prosess eller hjelpetiltak
•    Drøft alle tiltak med hjemmet
•    Trekk inn faglig hjelp ved behov

Måten du møter eleven på har betydning for barnets sorgprosess og veien tilbake til en meningsfyll hverdag!