Skolebarn og sorg - nettversjon

Forberedelse

Det er viktig å legge til rette for barns aktive deltakelse i dødsritualer. Ritualene gjør det som har hendt virkelig og konkret slik at det blir mulig å forstå.

Viktige ting å tenke på når barn skal delta er:
•    barna må forberedes på det som skal skje
•    få delta aktivt og vite hva som er forventet av dem
•    aldri presses til noe de ikke vil
•    være sammen med en trygg og nær voksen
•    få bearbeidet opplevelsene i etterkant

Barn må forberedes godt. Gjenkjennelse skaper grunnlag for følelsesmessig mestring. Barn bør derfor vite så mye som mulig om hva som skal skje og hvordan det konkret ser ut på for eksempel syningen og i kirken/seremonirommet.

Presten/seremonilederen/gravferdskonsulenten eller andre pårørende kan forklare dette. Barna må være forberedt på voksnes reaksjoner, som for eksempel at foreldrene kan bryte ut i sterk gråt. De må vite at dette ikke er farlig og at det er fordi de var glade i den som er død. Barn som er venner/klassekamerater til pårørende barn, må også forberedes godt.  

Barn kan delta aktivt i forberedelsene til ritualene og under ritualene (se under syning, gravferd og minne samvær). Vi kan ikke forvente at (yngre) barn sitter stille og lytter slik som voksne, de bør ha egne aktiviteter å holde på med under seremoniene og samværene. Det er fint om barn har med tegnesaker og/eller leker (kanskje yndlingsbamsen, dokka eller bilen).

Barn skal aldri presses til å delta, men man bør prøve å motivere barn til å delta ved å forklare nøye hva som skal skje og hvordan det vil være. Det kan også hjelpe og legge til rette for at barn kan delta delvis. For eksempel kan barna være i rommet eller stå i døren uten å medvirke, eller kun gå inn og legge noe på kisten og så gå ut igjen. Vær fleksibel! Dersom oppgaven ikke virker overveldende kan barn ha stort utbytte av delvis deltakelse i stedet for å trekke seg helt unna. Det er viktig å ta hensyn til at barn er forskjellige, også innad i søskenflokken. Dersom barn velger å ikke være med, er det viktig å motvirke skyldfølelse for at de ikke vil. Bruk tid før og etter til å fortelle om hva som har skjedd og ta gjerne bilder.

Det er viktig at barna er sammen med voksne de kjenner og er trygge på under ritualene. Dersom foreldrene er nære pårørende, kan det være lurt at en annen nær person hjelper til og tar ansvar dersom barnet får behov for å gå ut av rommet eller lignende.

Etter deltakelse må barn få mulighet til å bearbeide opplevelser og inntrykk gjennom samtale, lek og tegning. Vanligvis har barn som har vært sterkt emosjonelt påvirket under ritualene stor trang til fysisk aktivitet etterpå. Lek og tegning av det som har skjedd er viktige mestringsteknikker for barn. Barn leker død og gravferd. Lek som kan virke upassende eller støtende på pårørende voksne kan være viktig for barns bearbeiding av sorg og krise. Vi har ofte sett at dersom man kler dukkene med mørke klær, begynner barna å leke begravelse.

Ritualene
 

Syning – å se den døde

Mange foreldre er redde for at barna skal bli skremt når de får se den døde. Erfaring viser imidlertid at barn, dersom de blir forberedt og får gjøre det i sitt eget tempo, ofte synes det er fint. Barnet må forberedes på hvordan det ser ut i syningsrommet og hvordan den døde ser ut. Det er viktig å vite at den døde kjennes kald å ta på dersom den døde har ligget på et kaldt rom.

Det er fint for barn å gjøre noe under syningen, som for eksempel å putte noe i kisten. Her kan de legge betydningsfulle gaver, gjerne noe de selv har laget eller plukket ut (en blomst, tegning, leke, et brev eller lignende). Noen barn liker å si noe lavt eller høyt til den som er død. Å ta den døde i hånden, stryke over kinnet eller gi en klem kan også være noe barnet ønsker å gjøre. Gjør det klart at barnet kan gjøre disse handlingene om barnet vil, men ikke press.

Barnet må vite at det kan gå ut fra rommet sammen med en nær voksen når han/hun vil.

Det virket helt naturlig å være der, å være i nærheten av pappa så lenge vi kunne. Jeg hadde ikke så lyst til å reise hjem. Vi hadde med en bamse som lagde lyd, som jeg hadde fått på McDonalds, den sa ”good night”, og den la jeg ved siden av pappa.

Gravferd

Når det er en i nær familie som er død, bør barn få være med på forberedelser og valg som skal tas i forbindelse med gravferden. Foreldrene bør spørre barna og la dem få tid og ro til å gjøre noe for å sette sitt personlige preg på gravferden. Barn som er nære pårørende kan blant annet være med og pynte kisten og kirken/seremonirommet ved å feste tegninger de har tegnet på kisten eller legge på blomster de har plukket ut eller selv har plukket. Vær åpen for at en kiste kan dekoreres med perler, steiner eller annet som barnet opplever som viktig i sitt forhold til den døde.

Noen velger mer utradisjonelle markeringer i forhold til gravferd og minnesamvær.

Vi hadde sommerbegravelse for pappa. Vi hadde tidligere snakket om hvorfor folk må gå i sort i begravelser, og bestemte oss for at alle kunne komme i det de ville av sommerklær. Mors venninner tok med kjoler hjem så vi fikk velge og prøve, for vi orket jo ikke akkurat å gå på shopping selv. Jeg har den kjolen ennå, jeg. Det er liksom pappakjolen min. Den har liksom en historisk betydning for meg.

Barn som er nære pårørende kan være med på å velge sanger og musikk. Syng gjerne igjennom sanger og les igjennom bønner m.m. i forkant av gravferden slik at barna er forberedt. Dersom barna vil, kan de også opptre under seremonien ved å synge en sang eller fremføre et dikt. Barn kan også skrive små hilsener, en bønn, legge tegninger på kisten eller lignende. Presten/seremonilederen kan for eksempel bruke ord fra barnet i talen eller bønnen, eller i ordene som sies foran kisten.

Det er fint om barna får være i kirken/seremonirommet før de andre gjestene kommer. Da får de sett hvordan det ser ut der inne, sett kisten og de får anledning til å spørre og få forklaring. Barna kan gjerne hjelpe til å gjøre i stand rommet før gravferdsseremonien. Det er godt for dem å få gjøre noe, som for eksempel plassere blomster og tenne lys.

Sønnen min var med i begravelsen og på å velge navn (til sin døde lillesøster). Han fikk noen alternativer slik at han følte at han hadde vært med på å velge og bestemme. Han bestemte blomster til begravelsen og kjøpte en bamse til henne. Han var med på alt og var delaktig. Jeg tror at fantasiene er verre enn virkeligheten.  

Minnesamvær

På minnesamværet etter gravferdsseremonien minnes man den døde i mer uformelle former. Også barn kan delta aktivt her ved å framføre noe om de vil. Når barn deltar på minnesamværet bør arrangementet tilpasses med mat og drikke som barn liker og med kortere taler gjerne også rettet mot barna. Det er fint om det også skapes rom for at barna kan leke og holde på med andre aktiviteter. For eksempel kan det gjøres i stand et lekehjørne med tegnesaker og leker for barna. En voksen bør være i nærheten og tilgjengelig for samtale og oppfølging. For mange barn virker det spenningsreduserende at det skapes rom for en pause med fysisk aktivitet.

Ritualer ved død i andre kulturer og religioner

Det er varierende i hvilken grad barn deltar i ritualer som syning og gravferd i andre kulturer og religioner. Ofte har imidlertid barn anledning til å delta dersom foreldrene ønsker det. Når barn eller foreldre dør, stiller ofte klassekamerater opp i gravferden sammen med læreren. Det kan være fint å kontakte familien før deltakelse for å være sikker på at andre barn kan være med i gravferden og forhøre seg om det er noe spesielt man må tenke på i forhold til klær og oppførsel. De pårørende vil forstå at vi er fra en annen kultur og ikke forvente at vi skal oppføre oss akkurat som dem. Nedenfor forteller vi litt om muslimske dødsritualer og om barns deltakelse her.

Muslimske ritualer ved død

Det er store kulturelle variasjoner mellom ulike muslimske land. Her tar vi i hovedsak utgangspunkt i pakistansk kultur.

En muslim som dør skal begraves. I muslimske land skjer begravelsen gjerne samme dag som dødsfallet, men i Norge går det som regel noen få dager fra dødsfallet til begravelsen. Familie og venner samles så raskt som mulig etter dødsfallet for å vise medfølelse. Barn inkluderes ofte i sorgfellesskapet, men det er vanlig at muslimske barn skjermes fra noen av ritualene ved dødsfall.

Ritualet rundt en muslims død og begravelse har fire hoveddeler: Vask av den døde, svøping i hvite lakener, bønn og begravelse. De nærmeste pårørende utfører en rituell vaskeseremoni og svøping av den døde umiddelbart etter dødsfallet. Syning er vanlig, og her kan barn som er nære pårørende få se og være nær den døde. Bønnen for den døde blir ledet av en imam og holdes vanligvis i en moske. Det er vanlig med åpen kiste under bønnen. Lakenet trekkes vekk fra ansiktet slik at alle kan se det. Etter bønnen begraves den døde på en gravlund. For muslimske menn er det en religiøs plikt å møte opp i begravelsen. Barn kan delta, men skal holde seg litt tilbaketrukket på samme måte som kvinnene.

Nordmenn kan gjerne delta i en muslimsk begravelse. De fleste møter da opp i moskeen under bønnen. Nordmenn kan etter samtale med de etterlatte også delta hjemme hos familien.