Når et lite barn dør - nettversjon

Å sørge over sitt døde barn er en sunn og naturlig reaksjon. Sorg er en prosess som ofte tar lang tid, og alle reagerer forskjellig. Men det vil ikke alltid være like smertefullt. Det er viktig at dere aksepterer reaksjonene som kommer og ikke skyver dem bort. Sorg er et krevende stykke arbeid som må gjennomleves. Det handler om å lære seg å mestre sin nye hverdag. Det er en myte at tiden leger alle sår, men et sunt sorgarbeid hjelper såret til å gro og bli til et arr. Savn og vemod vil alltid kunne være der, men etter hvert vil gode minner være mest fremtredende.  

Vanlige reaksjoner

Sorg har mange uttrykk. Sorg er mer enn bare følelser. Det er også alt som skjer med deg, det du gjør og tenker. Sorg kan gi utslag i fysiske plager som tretthet og smerter. Det er vanlig å gjenoppleve det som har skjedd, enten det å få dødsbudskapet eller finne barnet dødt, selve fødselen eller tiden sammen med det døde barnet. Slike tanker kan ofte komme om kvelden, eller komme som mareritt om natten. Da kan det være vanskelig å få sove. Søk hjelp dersom dere ikke får sove over lengre tid.

Mange føler skyld og bebreider seg selv. ”Kunne jeg gjort noe for å forhindre dødsfallet?” Å miste et barn plutselig og uventet er for mange også forbundet med stor skam. Tanker som ”jeg klarte ikke å føde et levende barn” og ”jeg klarte ikke å ta vare på barnet mitt” er vanlige.  Å miste et barn er ikke noe å skamme seg over!

Etter å ha mistet barn opplever mange sterk lengsel, tomhet og tristhet. De fleste blir tappet for krefter og mister all energi. Sorg er altoppslukende, og det er vanlig å ha konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Følelser av angst og aggresjon er normale. Sorgen spiller på alle strengene i sanseapparatet vårt og det er ikke uvanlig både å ”se” og ”høre” barnet man har mistet. Dette er skremmende opplevelser som man vet med seg selv ikke er virkelige. Mange frykter likevel at de skal gå fra forstanden. Disse opplevelsene er vanlige, kommer gjerne tidlig og går over etter hvert.

Etter hvert som tiden går opplever mange økt angst. Har dere flere barn kan frykten for at noe skal skje dem være sterk. Mange føler også økt redsel for å miste andre i familien, eller at noe vondt skal skje med dem selv. Sorg tar tid, og mange opplever at sorgen går i bølger. Noen dager eller perioder kan være spesielt tunge, spesielt etter en tid når omgivelsene forventer at dere er ”tilbake til hverdagen”.  Særlig vil merkedager som fødsel- og dødsdato, høytider m.m. kunne være tøffe i flere år. Gjennom å ha kontakt med andre foreldre som har mistet barn (i for eksempel Landsforeningen uventet barnedød) vil dere få bekreftet slike følelser og forstå at dette er normale reaksjoner, også etter lang tid. Dere vil imidlertid merke at det etter hvert vil gå stadig lengre tid mellom hver gang dere er langt nede.

Søvnproblemer, vondebilder/minner, uro i kroppen, bekymring, grubling med mer er vanlige konsekvenser av sorg. Du kan hjelpe deg selv ved bruk av ulike selvhjelpsmetoder for bedre mestring av slike vansker i hverdagen.

Å miste et barn i dødfødsel har blitt kalt ”den ensomme sorgen”. Omgivelsene har ofte ikke møtt barnet og har derfor vanskelig for å forholde seg til tapet. Det oppleves veldig vondt for foreldrene når tapet bagatelliseres. En vanlig følelse hos mødre (og fedre) er misunnelse overfor andre foreldre som har fått barn som lever. Dette er vanskelige følelser som er helt normale blant etterlatte.

Omgivelsene

Sorg tar ofte mye lengre tid enn vi selv og andre forventer. Noen føler at tiden står stille, mens hverdagen for andre går videre. Det er ikke uvanlig at forholdet til familie og venner kan bli anspent eller endrer seg i perioder. Mange rundt de etterlatte er usikre på situasjonen og trekker seg unna eller kommer med sårende kommentarer. Ofte bunner mangelen på støtte i at omgivelsene er usikre på hva de skal si eller gjøre og hvordan de kan være til hjelp og støtte. Mange tør ikke å nevne barnet fordi de er redde for ”å rippe opp” i sorgen. Gi gjerne heftet Plutselige dødsfall – hvordan kan du hjelpe til viktige personer i deres nettverk. Her gis råd om god sorgstøtte. Kanskje får dere ikke støtte fra noen dere hadde forventet skulle stille opp for dere. Dette kan være sårende og få dere til å føle dere lite forstått eller ensomme i sorgen. Det kan lette situasjonen om dere klarer å være åpne og selv ta initiativ til å fortelle om hvordan dere har det og hva dere har behov for. Den viktigste støtten for mange er den de får fra familie og venner, og det er ikke uvanlig å oppleve at perifere venner blir viktige støttespillere.  

Parforhold og sorg

Å miste et barn er en stor påkjenning for et parforhold. Sorg innvirker på samliv og kommunikasjon, nærhet og seksualitet. Par opplever ofte at de sørger ulikt og i utakt. Noen dager kan den ene ha en god dag, mens den andre kan være langt nede. Det kan være vanskelig å ha overskudd til å hjelpe hverandre.

Menn og kvinner har ofte forskjellige måter å sørge på, og det kan føre til misforståelser og dårlig kommunikasjon. Et typisk mønster er at kvinner har sterkere og mer langvarige følelsesmessige reaksjoner enn menn, og at de ønsker å snakke seg gjennom sorgen igjen og igjen. Mange menn holder i større grad følelsene tilbake, de gråter heller alene enn sammen med andre, og engasjerer seg mer i arbeid eller fysisk aktivitet enn kvinner.

Disse motsetningene gjør at kvinner ofte føler at menn ’ikke sørger nok’, mens mennene synes kvinner ’sørger for mye’. Ikke alle opplever det slik, men like fullt kjennes og uttrykkes tapet forskjellig. Vi vet ofte for lite om hverandres sorguttrykk og sorgreaksjoner. Det er viktig å snakke sammen om hvor ulikt sorg kan oppleves og komme til utrykk, slik at man kan tåle og mestre forskjellene. Da kan samlivet bli en styrke i sorgen. (Se heftet Parforhold og sorg ved tap av barn).

”Det har vært fryktelig tungt, men vi er blitt nødt til å forstå og respektere hverandre. Det vi har vært igjennom har styrket forholdet vårt”.
(Foreldre som mistet sin sønn i krybbedød).

Å være alene i sorgen

Aleneforeldre kan føle seg svært ensomme i sin sorg. Der mange finner støtte i sin partner, må du som alenemor eller -far leve med sorgen over barnet alene. Du er alene om å måtte ta deg av eventuelle søsken som sørger, og du står alene i alle de vanskelige valgene og alt det praktiske som må ordnes i forbindelse med gravferden og i tiden etter. Det sosiale nettverket blir spesielt viktig for deg som er alene. Involver andre nære personer i avskjeden med barnet og i sorgen, da vil de kunne forstå mer og bli bedre rustet til å støtte og hjelpe deg i den vanskelige tiden som kommer. Det er også viktig at du tar i mot tilbud om hjelp og støtte både fra profesjonelt hjelpeapparat og fra ditt nettverk, men vær samtidig tydelig på hva du trenger og hva du ikke har behov for.

Søsken

Det er viktig at dere inkluderer søsken i sorgen og lar dem ta del i og forstå det som har skjedd og fortsatt skjer. De har mistet en søster eller en bror som de har knyttet seg til eller gledet seg til. I tillegg har de for en stund mistet den hverdagen de kjenner og er trygge på.

Barn blir ofte redde når noen nær dem dør, og det er viktig at dere er til stede og gir dem trygghet og kjærlighet. Forklar hvorfor dere gråter. Vær åpen og ærlig overfor barna. Ikke forsøk å beskytte dem ved å holde tilbake informasjon eller bruke omskrivninger om døden som ”å sovne inn”, ”reise” o.l. Da vil de lage egne forklaringer og fantasier rundt det som har skjedd, noe som ofte er enda verre og mer skremmende enn virkeligheten. Snakk med barna om det de har vært med på. På den måten blir tapet noe dere er sammen om og ikke noe dere må bearbeide hver for dere. Aksepter at barna også sørger og lever ut sin sorg i hverdagslivet og gjennom lek. De vil ofte leke dødsfall og begravelse. Ikke stopp slik lek. Den er viktig for at barna skal få bearbeidet sjokket og sorgen. Det kan være tøft for foreldre, som selv er tappet for krefter, å møte barnas økte behov for omsorg og nærhet. Dere kan ha god nytte av hjelp og rådgivning fra nettverk og hjelpeapparat. (Les mer i heftene Når de minste sørger, Skolebarn og sorg, Ungdom og sorg, Lekesamtale - et nyttig verktøy i møte med barn i sorg)

Når skal barna tilbake til barnehage og skole? De fleste barna opplever trygghet i å komme tilbake til rutinene i hverdagen. Rutinene gir struktur på hverdagen. I en periode hvor foreldrene er ekstra sårbare kan det være fint at andre som barnet føler seg trygg på, kan hjelpe til. Det kan være en lærer eller en ansatt i barnehagen, en bestemor, en onkel eller en nabo. De kan gi barna hyggelige opplevelser i en ellers vond tid og i neste omgang gi dere viktig informasjon om hvordan barna har det når dere ikke er til stede. Pleiepersonalet på sykehuset kan være behjelpelig med å informere helsestasjonen, barnehagen eller skolen om dødsfallet og hjelpe til med å etablere videre oppfølging.

Tilbake i arbeid

Når er det riktig å gå tilbake i jobb etter å ha mistet et barn? Både konsentrasjons- og hukommelsesvansker er vanlige konsekvenser for mennesker i sorg, og det kan ta lang tid før man får tilbake vanlig arbeidskapasitet. Det er viktig at arbeidsplassen aksepterer dette slik at man kan komme tilbake til jobb uten å måtte prestere hundre prosent. Ofte ser vi at menn går tilbake i jobb raskere enn kvinner. Å komme tilbake på jobb gir mulighet til å tenke på noe annet og følelsen av å mestre noe. Dette erfarer mange er positivt for den videre sorgprosessen (les mer i heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte).

Permisjon og sykemelding

Når du mister et barn, vil du enten få permisjon eller sykemelding. Ditt lokale NAV-kontor kan fortelle om hvilke rettigheter du har. (Se også: Foreldres rettigheter når barn dør). Hovedreglene er som følger (2015):

• Når et barn er dødfødt etter 26. svangerskapsuke, har moren rett til foreldrepenger i seks uker etter fødselen så sant hun har opparbeidet rett til foreldrepenger. I motsatt fall har hun rett til engangsstønad. Dette gjelder også hvis barnet var levende født før 27. svangerskapsuke.
• Far har rett til to uker ulønnet permisjon ved fødsel. Dette gjelder også om barnet var dødfødt eller døde rett etter fødsel.
• Dersom barnet dør senere enn ved fødselen, har man rett til foreldrepenger i seks uker etter dødsfallet, så sant rettighetene er opparbeidet og det er igjen minst seks uker av den opprinnelige stønadsperioden. Forutsatt at dødsfallet ikke skjer i de første seks ukene etter fødselen (stønadsperiode forbeholdt moren), står foreldrene fritt til å dele de seks ukene mellom seg. Hvis de gjenopptar arbeidet før seks uker er gått, stoppes foreldrepengene.
• Dersom barnet var dødfødt før 27. svangerskapsuke eller døde etter endt barselpermisjon, kan foreldrene få sykemelding fra egen lege eller sykehusets lege. Dette gjelder også i andre tilfeller der mor og/eller far er arbeidsufør.

* Mødre som er ansatt i stat og kommune og opplever dødfødsel i 27. svangerskapsuke eller senere, eller mister barn i fødselspermisjonstiden, kan ha avtale om inntil 33 uker permisjon med lønn, eventuelt inntil 6 uker av den gjenværende permisjonstiden. Andre arbeidstakere kan ha lignende avtaler.

Hvem kan hjelpe?

Det er viktig å snakke med noen om vanskelige følelser. Å finne én fortrolig kan gi nødvendig hjelp og støtte. Bruk hverandre, en god venn eller andre i familien som er villige til å lytte. Det kan skape gode relasjoner og vennskap som varer.

Veldig mange synes det er godt å snakke med andre som har opplevd å miste barn. Noen har hjelp av å gå i sorggrupper. De fleste foreldre som velger å benytte seg av et slikt tilbud, er glade for det i ettertid. Sorggrupper og individuell sorgoppfølging for etterlatte foreldre og eventuelt søsken tilbys av mange sykehus. Pleiepersonalet på sykehuset kan være behjelpelige med å informere helsestasjon, lokalsykehus og annet kommunalt hjelpeapparat for å etablere videre oppfølging. Ta imot den hjelp og støtte som blir tilbudt. Over tid kan nye behov og spørsmål dukke opp og da kan kontakt med sykehus eller annet hjelpeapparat være viktig. Sykehusprester og vanlige prester kan være gode å snakke med uansett hvilket livssyn dere har. De jobber mye med mennesker i sorg. Helsestasjonen i ditt distrikt skal også være til stede dersom du trenger hjelp. Blir sorgprosessen svært langvarig og komplisert, kan det være aktuelt å kontakte psykolog.

Helsepersonell kan også bistå dere i å komme i kontakt med en foreldreforening der dere kan oppleve fellesskap med andre etterlatte foreldre. Noen av disse frivillige organisasjonene, som blant annet Landsforeningen uventet barnedød, tilbyr sorggrupper og individuell sorgoppfølging.

Det finnes også møteplasser på internett for foreldre som har mistet barn, blant annet det lukkete nettforumet LUB foreldreforum. Mange foreldre synes det er godt å møte likesinnede på nettet der terskelen for å ta kontakt med hverandre ikke er så høy. Noen lager også minnesider på nettet. Vær bevisst på hvordan du bruker nettet; bruk nettvett. Tenk over at det du skriver og bilder som legges ut, ikke alltid lar seg fjerne og at det skal være ok for deg og andre å lese det du skrev også noen år frem i tid. Vær særlig oppmerksom på hvordan du eventuelt omtaler andre barn i familien.