Hvert år dør i underkant av 200 barn i Norge i løpet av de fire første leveårene, hovedsakelig av sykdom. 40 - 50 av disse barna dør plutselig og uventet, deriblant 10 - 20 i krybbedød. Andre dør i ulykker og i plutselig sykdom som for eksempel virus og bakterielle infeksjonssykdommer (Folkehelseinstituttets statistikkbank 2015).

i

Når et barn dør plutselig og uventet i sine første leveår, er det vanlig at barnet legges inn på sykehus, uavhengig av om det ble forsøkt gjenoppliving eller ei. Sykehuset er pålagt å varsle politiet fordi det regnes som et unaturlig dødsfall og fordi det har skjedd utenfor sykehuset (legeloven § 41). Det blir så begjært rettsmedisinsk obduksjon av barnet. Fra 2011 har politiet fått etterforskningsplikt ved alle plutselige dødsfall hos barn opp til 18 år. Dette for å sikre et godt grunnlag for riktig diagnose.

Sykehuset skal gi foreldre tilbud om dødsstedsundersøkelse. Denne undersøkelsen er viktig for å kunne stille en sikker diagnose og gi foreldre informasjon om hva som kan ha skjedd. Før barnet sendes til obduksjon vil det bli tatt noen prøver av barnet, og foreldre og eventuelle søsken vil få mulighet til å være sammen med barnet. På sykehuset skal foreldre og annen familie få tilbud om oppfølging i den akutte krisen etter dødsfallet.

Dere som har mistet barn plutselig og uventet, har opplevd et stort sjokk. Mange har sterke og vonde bilder fra tidspunktet da barnet ble funnet dødt. At et barn dør så uventet, er traumatisk og kan gi sterke sorg- og krisereaksjoner. Det kan ta lang tid å få "redselsbilder" visket vekk fra hukommelsen. Da kan det hjelpe å se barnet igjen flere ganger, eventuelt både før og etter obduksjonen.

Hva er krybbedød?

Et tilsynelatende friskt barn dør plutselig og uventet uten noe forvarsel. Selv ved en grundig obduksjon og undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet finner man ikke noen forklaring på hvorfor barnet døde. Dette kalles krybbedød eller plutselig uventet spedbarnsdød (Sudden Infant Death Syndrome, SIDS).

På 1980-tallet hadde vi en epidemi av krybbedød i Norge. Denne toppet seg i 1989 med 145 barn inkludert dem over ett år. Siden 2000 har antall krybbedødsfall ligget mellom 10 og 20 tilfeller i året.

Det er forsket mye på krybbedød. Vi vet derfor en god del om risikofaktorer og utløsende faktorer, men fortsatt er det et mysterium hva krybbedød egentlig er. Ingen kunne vite hva som skulle skje, og ingen har skylden for det som har skjedd. Status for krybbedødsforskningen i dag tilsier at flere faktorer må virke sammen for å utløse krybbedød: Det er sannsynlig at både arv og miljømessige faktorer sammen kan føre til krybbedød. Selve dødsmekanismen er ennå ikke kjent, men tenkes å involvere en nedregulering av puste- og/eller hjertefunksjonen som igjen fører til mangel på surstoff, koma og død.

Dette vet vi om krybbedød

  • De fleste barna dør mens de sover og lider ikke før de dør
  • De blir ikke kvalt av sengetøy eller oppkast
  • Det skjer oftest i løpet av barnets første levemåneder, men kan forekomme opp til to-tre års alder
  • Det rammer oftere barn som sover i mageleie og i familier der det røykes. Også barn som aldri har ligget på magen eller vært utsatt for røyk, kan rammes
  • Man antar at genetiske forhold spiller en rolle og gjør enkelte barn sårbare for risikofaktorer som ellers ikke er farlige
  • Gutter rammes oftere enn jenter
  • Rundt halvparten av barna hadde en lettere infeksjon som forkjølelse rett før de døde
  • Det kunne ikke forutses at barnet skulle dø - selv ved grundig legeundersøkelse like før dødsfallet
i