Både ved dødfødsel og annen brå barnedød er den korte tiden dere får sammen med barnet, svært dyrebar. Bruk den godt og ta dere god tid til å si farvel. Personalet på sykehuset kan støtte dere her. Dersom dere som foreldre ikke har norsk som morsmål, kan bruk av tolk være til god hjelp slik at dere kan ta valg som er riktige for dere. Som foreldre er det godt å se tilbake på opplevelser sammen med barnet og vite at dere gjorde det som var mulig sammen. Etter hvert blir dette gode minner. Foreldre angrer sjelden på hva de gjorde sammen med barnet, men heller på det som ikke ble gjort.

De færreste har sett døde barn før, og noen synes det høres skremmende ut. Mange er spent på hvordan barnet ser ut. Ved dødfødsler kan man lure på om barnet har misdannelser. Foreldre til større barn kan frykte skader eller andre forandringer som gjør at de ikke gjenkjenner barnet sitt. Noen er redde for å ta på barnet og holde det; ”Vil huden kunne falle av?”. Det er lett å tenke at jo mindre tid man tilbringer sammen med barnet, jo enklere blir det å ta farvel. Dette kan være en naturlig måte å ville beskytte seg selv på. Samtidig er det viktig for foreldrene å vite at smerten ikke blir større ved å bruke tid sammen med sitt døde barn.

Husk at alle valg dere tar fra nå og til begravelsen, er endelige. Dette får dere ikke gjort om på. Det er nå dere har barnet deres her. Ta den tyngste veien dere klarer, i alle valg.
Etterlatt pappa

Skap minner og opplevelser

Å tilbringe tid med barnet har vist seg å være viktig for den videre sorgprosessen. Dette skaper en unik relasjon til barnet som på sikt vil bli svært verdifull. Dere kan se barnet og holde og kose med det. Dere kan også stelle barnet selv, kle på det med egne klær og gjerne snakke med og synge for det. Dette er viktig uansett hvor stort eller lite barnet var. Er det noe som blir vanskelig å gjøre, kan personalet på sykehuset eller sykehuspresten hjelpe til. Se gjerne barnet igjen og igjen, over flere dager, frem til begravelsen. Dette er med på å virkeliggjøre tapet. Dersom barnet ble født dødt, er dette den eneste muligheten dere har til å skape en relasjon til barnet. Det er ikke minst viktig for far som ikke har hatt samme nærhet til barnet i magen som mor. Husk at dere er fortsatt er far og mor til barnet selv om det er dødt. Bli kjent med barnet deres og se nøye på det, både med og uten klær. Ta på barnet og kjenn gjerne på hender og føtter. Også ved annen uventet barnedød er det viktig å se barnet igjen og igjen. Nå vil dere være forberedt på at barnet er dødt, og dere vil se og oppleve barnet på en annen måte enn da dere fant det dødt. Noen velger å ta barnet med hjem for å ta avskjed og tilbringe mest mulig tid sammen.

Klær og gjenstander

Ved dødfødsel har foreldre erfart at det er fint å ha to skift med klær til barnet og ta vare på det ene som et minne. Man kan også ta vare på bamsen eller kosedyret barnet har hatt hos seg på sykehuset. For større barn kan klær, smokk, kosedyr eller andre gjenstander bli viktige minner fra den siste tiden med barnet.

Bilder, avtrykk og andre minner

Ta mange bilder av barnet, både alene og når dere holder og steller det. Ta gjerne et familiebilde der også søsken, besteforeldre eller andre er med. Dere kan ta bilder av barnet både med og uten klær. Bilder i sorthvitt skjuler eventuelle misfarginger. Blir det for tøft å ta bilder av barnet selv, kan dere få noen andre til å gjøre det. På de fleste sykehus er det rutine å ta bilde av barnet, samt hånd- og fotavtrykk. Dere kan også klippe av en hårlokk og lage minnebok med fødsels- og dødsdato, lengde og vekt.

Søsken og nettverk

Hvis dere har andre barn, er det viktig at også de får muligheten til å ta farvel med broren eller søsteren sin. Forbered søsken godt og la dem delta når minner skapes og avskjed skal tas. Kanskje kan de få ta egne bilder av broren eller søsteren sin? Inviter gjerne besteforeldre, annen familie og nære venner til en avskjedsstund. Å lage felles minner og historie om barnet kan bidra til at de forstår bedre hva dere går igjennom. Da blir det lettere for dem å forholde seg til dere og det døde barnet i tiden som kommer. Husk at de kan bli viktige støttespillere for dere i tiden som kommer.  

Navn

Gi barnet navn dersom det er dødfødt. Det gir barnet identitet. Bruk gjerne et navn dere har tenkt ut på forhånd. Bare barn som lever, kan bli døpt. Men det kan holdes en seremoni i forbindelse med navngiving av det døde barnet. Hvis dere ønsker det, kan sykehuspresten delta i seremonien og velsigne barnet.