Når barnet døde i mors liv

Når et barn dør i mors liv, har ikke besteforeldre fått mulighet til å bli kjent med barnebarnet. Barnet har ofte ikke fått en egen identitet for andre enn de etterlatte foreldrene. Noen besteforeldre har fått se og kanskje holde det døde barnebarnet. Dette kan bidra til at tapet blir mer virkelig. Foreldrene har mistet et barn uansett når i svangerskapet det skjedde. Det vil være godt for dem om besteforeldrene også anerkjenner barnet som sitt barnebarn. De som ikke fikk muligheten til å se sitt døde barnebarn, eller ikke ønsket det, kan få se bilder av barnet. Det er vanlig at det blir tatt mange bilder, og det er rutine på sykehus å ta bilder og fotavtrykk av dødfødte barn. Noen ønsker ikke å se det dødfødte barnet, og det må omgivelsene respektere. 

 

Når barnet døde ved fødselen

Når barn dør under fødselen eller like etterpå, kan dødsfallet skje under dramatiske omstendigheter. Det kan da være ekstra vanskelig for både foreldre og besteforeldre å akseptere det som har skjedd. Også her har barnebarnet ofte ikke fått en egen identitet for besteforeldrene, og det å skape minner og ta avskjed kan bli viktig. Hvis barnet ligger i respirator, er det svært tøft å få beskjeden om at livet ikke kan reddes og behandlingen må avsluttes. Foreldre som har fått holde sitt levende barn og være sammen med barnet fram til det døde, om det så bare var for noen minutter eller timer, er i ettertid glade for tiden de fikk med den lille. Noen besteforeldre har også vært sammen med barnet før det døde, eller de var til stede da barnet døde. Dette er forferdelig vondt, samtidig vil de fleste være glade for at de fikk oppleve barnebarnet i live. Det bidrar til at de bedre kan forstå hva de og foreldrene har mistet. 

 

Når barnet døde etter sykdomsforløp

Når barnebarn dør etter et sykdomsforløp, har besteforeldres prosess med håp, fortvilelse og sorg ofte pågått en stund. Selv tilsynelatende ventede dødsfall kan skje brått og på andre måter enn man regner med. Et barns dødsfall oppleves uansett som et sjokk. Det er stor forskjell på hvordan ulike familiemedlemmer har kunnet støtte hverandre underveis i sykdomsperioden, og hvor mye de har fått anledning til å være sammen. Familiemedlemmer som føler de er forberedt og kjenner hverandres reaksjoner, kan likevel oppleve uventede reaksjoner fra seg selv og andre. En bestemor som hadde greid å være sterk og rolig gjennom barnebarnets lange sykdomsperiode, følte seg både svak og urolig etter dødsfallet. Hun var lei for at hun ikke kunne støtte datteren slik hun ønsket etter dødsfallet, men også en omsorgsfull bestemor kan møte veggen.

 

Krybbedød, ulykker og annen uventet barnedød

Når et barnebarn dør plutselig og uventet, er dette et stort sjokk for besteforeldrene. Noen besteforeldre har selv funnet barnebarnet dødt, eller vært til stede da ulykken skjedde. Dette medfører spesielle belastninger. Da kan det være vanskelig å være til umiddelbar hjelp for de etterlatte foreldrene. Det er viktig å gi rom til egen opplevelse og traumatiske erfaringer. Da kan det være godt å ha noen andre å snakke med, slik at en ikke trenger å snakke med foreldrene mer enn det de orker og føler naturlig. 

 

Forholdet til det døde barnebarnet

Tapsopplevelsen vil også være preget av hvilket forhold besteforeldrene hadde til sitt døde barnebarn. Mange besteforeldre har et nært forhold til barnebarna sine, og har tatt del i stell og barnepass. Man kan føle en sterk omsorg og kjærlighet for det lille barnet. Dersom besteforeldrene aldri fikk mulighet til å bli kjent med barnet, kan sorgen like fullt være stor over alt som ikke ble. Noen vil kanskje ikke kjenne så sterk sorg over barnebarnet de aldri ble kjent med, men kan likevel bli sterkt preget av sine egne barns smerte.

 

Tidligere erfaringer med tap og sorg

Tidligere erfaringer med tap og sorg kan virke sterkt inn på hvordan besteforeldre opplever og mestrer tapet. På den ene siden kan besteforeldre som har gjennomlevd tidligere tap, ha bedre forutsetning for å møte det nye tapet. De kan ha en verdifull livserfaring som gjør det lettere å forstå hva egne barn går igjennom og hva som kan hjelpe. 

 

Samtidig kan det være vondt å bli minnet om tidligere tap. Noen ganger kan et tap rippe opp i gamle sorger på måter som blir smertefullt å takle. Det kan være vanskelig å sortere følelser hvis gamle sår blir som nye. Det kan være hjelp i å finne noen å snakke med om både det gamle og nye tapet. Kanskje man i en slik situasjon bør unngå å fortelle de etterlatte foreldrene i detalj om tidligere erfaringer. Deres oppmerksomhet er rimeligvis rettet mot barnet de nylig har mistet. 

 

”Mamma og pappa har gitt oss den viktigste støtten i sorgen. De har selv vært der, de forstår hva vi trenger.” (Etterlatt mor som tidligere har mistet en søster)