Det er lett å ville beskytte barn fra det som er vondt, men barn trenger å bli godt informert og inkludert i familiens tapshistorie. Det å støtte barn handler om å ta barnets perspektiv; hva er det barnet faktisk ser og hører, tenker og føler?

Barns sorgreaksjoner

Små barn (under skolealder) reagerer ikke nødvendigvis på budskapet om at noen er død, men på konsekvensene dødsfallet har for dem i hverdagen. Det at noen andre flytter inn i huset i en periode, eller at mamma eller pappa endrer oppførsel, er store forandringer i et barns liv. Barns sorg handler om deres reaksjoner på og tilpasninger til det som er endret. De må finne måter å håndtere ”nærvær av fraværet” – av at noe ikke lenger er som det var. Barns reaksjoner varierer i type, intensitet og varighet. Fordi et barn er i utvikling, vil sorgen kunne endre seg og komme sterkere tilbake i perioder når barnet erfarer og forstår mer. Ikke alle barn har imidlertid sterke reaksjoner. Det er ikke nødvendigvis bekymringsfullt om barnet ikke vil snakke om sorgen eller ikke viser noen reaksjoner.

 

Hvordan viser barn sorg?

Barn uttrykker sorg gjennom det som allerede er kjent for dem. Barn kan snakke om eller leke viktige hendelser eller følelser. Andre vil tegne eller bære med seg en gjenstand som minner dem om den døde. Noen uttrykker forandringer, uro og sorg gjennom stillhet og kroppsspråk fordi det kjennes for vondt å snakke om det. Å unngå situasjoner som gir smerte er også en måte å mestre sorg på hos barn. Som voksne kan vi fort misforstå barnets adferd og signaler fordi barnet ikke bruker de voksnes språk og uttrykksformer. Barn i sorg trenger lydhøre voksne. 

 

Kjente reaksjoner

Spennvidden i barns reaksjoner ved dødsfall er svært stor. Frykt og redsel er vanlig hos mindre barn, særlig redsel for å bli skilt fra dem de er glad i (separasjonsangst). Barna kan ha vanskelig for å sove og kan oppleves klengete. Sinne og oppmerksomhetskrevende atferd er også vanlig. De kan oppleve tristhet, lengsel og savn eller skyldfølelse og selvbebreidelser. Særlig små barn kan tro at ting som skjer, er et resultat av deres tanker, ønsker eller handlinger. Slik ”magisk tenkning” gjør at de kan ta på seg ansvar for dødsfallet. Barn kan være plaget av gjenopplevelser og fantasier rundt dødsfallet. Noen blir mer barnslige i atferden og får økt aktivitetsnivå. Skolebarn kan få vansker med konsentrasjon og hukommelse. 

 

Hvordan kan du støtte og hjelpe søsken?

For etterlatte søsken kan besteforeldre være kjære personer de har tillit til. Besteforeldre kan derfor bli en viktig støtte for de andre barnebarna ved å gi dem spesiell oppmerksomhet og være fysisk til stede om mulig.Når barna har det vondt og er forvirret, trenger de omtanke og nærhet som foreldrene kanskje ikke er i stand til å gi på samme måte som før. 

 

Åpenhet

Vær åpen og ærlig med barna om det som har skjedd. Ikke bruk ord som ”sovne inn” eller ”reise” for å forklare døden. Dette kan skape unødig engstelse. Informasjon og forklaringer som gis barna må være konkret og relateres til det som er kjent for dem. Ta barns spørsmål på alvor, selv om de kan kjennes hjerteskjærende eller makabre. Vær åpen for barnas invitasjoner til å ha korte samtaler om det som har skjedd. Særlig kan disse komme i situasjoner som minner dem på det som har skjedd eller når fraværet av den døde blir tydelig. 

 

Å bli inkludert

Barn bør bli tatt med på det som skjer i familien etter dødsfallet. Mange voksne er usikre på hvordan barna vil ta det og om det vil plage dem senere.La barnet være godt forberedt før de deltar i ritualer og minnemarkeringer. Ritualene gjør det som har hendt virkelig og konkret, og barnet får anledning til å minnes og sørge. Det er viktig at barna her får være sammen med noen trygge og nære voksne. Her kan besteforeldre være til verdifull støtte. 

 

Å opprettholde rutiner

Det er av stor betydning for barn at hverdagens rutiner opprettholdes. Besteforeldre kan bidra med matlaging, lekselesing, levering og henting i barnehage og skole, kjøring til fritidsaktiviteter og til venner. Et stabilt miljø skaper trygghet og forutsigbarhet for barna. 

 

Å gi nærhet og vise forståelse

Barn i sorg trenger mye nærhet. Vær til stede og vis at du har tid til dem. Barn er opptatt av at de rundt dem skal forstå hvordan de har det. Vis forståelse og respekt for deres måter å være på i sorg og glede. 

 

Å gi rom for glede i hverdagen

Sorgens intensitet varierer, og barn trenger også gode og morsomme opplevelser i en sorgperiode. Gjør gjerne hyggelige ting sammen med barna som for eksempel å gå på kino, gå turer eller spille et spill. La barna få vise glede. Delta gjerne i lek, for mindre barn er lek en viktig måte å bearbeide sorg på. 

 

Å snakke om det

Større barn kan være redde for å snakke med foreldrene fordi foreldrene da blir enda tristere. Besteforeldre kan her være gode samtalepartnere. Å ”snakke om det” dreier seg ikke bare om ord. Å skrive, se på bilder, tenne lys, gå på graven, minnes gjennom gjenstander eller lage noe er også ”å snakke om” barnets sorg. Dette kan være gode måter du kan minnes den døde sammen med barnebarnet. Det kan også være fint å lese sammen med barna. Bøker og fortellinger kan åpne for spørsmål og samtaler. 

 

Å avlaste uten å ta barna lenge vekk fra foreldrene

Barn blir ofte redde for å miste andre i familien sin. Derfor kan det være skremmende å bli tatt vekk fra foreldrene i lengre perioder, særlig i starten når alt er nytt, usikkert og ukjent. Dette betyr ikke at barna (og deres foreldre) ikke har godt av å få pauser fra hverandre og hjemmet sitt der sorgen dominerer.

 

Les mer om barns sorg i heftene Små barns sorgSkolebarn og sorg og Ungdom og sorg.

 

Frykt for å passe barnebarn

Noen besteforeldre opplever en sterk frykt for at andre barnebarn også skal dø i ulykker, krybbedød, av hjertefeil eller andre årsaker. Dette gjør at noen synes det er vanskelig å være alene med andre barnebarn. Dersom du har det slik, kan du fortelle foreldrene om dette og be om pause som barnevakt en periode. Alternative løsninger kan være å alliere deg med andre voksne eller være sammen med barnebarn i kortere perioder.

 

”Vi kjenner til mange besteforeldre som ikke tør sitte barnevakt lenger. Men vi strever oss igjennom det. Det pleier å bli en barnevakt der vi ofte springer inn for å sjekke at alt er i orden. Selv om det er vanskelig, har vi bestemt oss for å klare det.” (Bestefar)