”Han (svigersønnen) har et annet reaksjonsmønster enn Anette(datteren). Anette snakker i vei og gråter, mens Kjell Arne går til fysisk tunge aktiviteter og vil helst sørge alene. Han er ikke så vant til å prate mye om ting, og holder det inni seg. Dette er vondt å se for en svigermor. Jeg prøver å være der for han, og jeg vet han er takknemmelig for det. Han liker best å ta med seg bikkja og gå flere timer i skogen, bli sliten. Vi har snakka om det å ha forskjellig reaksjonsmønster. Hver og en av oss reagerer på forskjellig måte, og det må vi respektere, selv om det noen ganger kan være vondt å forstå. Også vi besteforeldre har kjent på forskjellene oss imellom”. (Bestemor)

 

Både som bestemor og bestefar, og som mor og far, har man ulike måter å reagere på og man uttrykker sorg forskjellig. Husk at om du sørger forskjellig fra partneren din, er ikke den ene måten bedre eller riktigere enn den andre. Det kan være godt å snakke med partneren din om hvilke behov dere har og hvordan dere kan prøve å utnytte forskjellene slik at dere kan bli til støtte for hverandre. Ved at dere vet mer om hverandres reaksjoner, kan dere kanskje også hente krefter til å støtte den etterlatte familien bedre. Alle har behov for å bli sett, selv om sorguttrykkene er forskjellige og ikke alltid så synlige. En etterlatt mor som ergret seg over mannen sin, kunne fortelle: ”Når mannen min forklarte hvorfor det var viktig for han å se på TV, kunne jeg lettere akseptere det. Jeg var jo egentlig litt misunnelig på han, at han klarte å finne noe å koble av med.”

 

(Se brosjyren Parforhold og sorg ved tap av barn, som også er relevant for besteforeldres parforhold).