Når de minste sørger

I ønsket om å hjelpe barna, drives de voksne fort av tanken om å måtte gjøre alt riktig. Frykten for å gjøre eller si noe som gjør ting verre, kan være nær. Det er naturlig å føle usikkerhet. Samtidig bør barnehagen stole på og ta i bruk egen kunnskap. Det handler om å være til stede for barnet. De ansatte kjenner barnet og familien og har mulighet til å etablere et godt samarbeid med foreldrene. Samtidig er det viktig at foreldrene får samarbeide med de ansatte om barnets behov. Denne relasjonen er vesentlig for hva som vil fungere som god støtte.

Barnehagen utgjør en stor del av små barns liv. Derfor er det vesentlig for alle hjelpere og omsorgspersoner å vite hvordan barnet har det i barnehagen.

Hvordan kan barnehagen støtte små barn i sorg

Barnehagen bør være forberedt på hvordan nære dødsfall påvirker barn. Barnehagens mandat bør konkretiseres ved å lage en beredskapsplan, anskaffe nødvendig utstyr og gi ansatte kurs innen tematikken sorg og kriser.

En beredskapsplan skal omfatte ulike handlingsmuligheter ved ulike type hendelser. Fordi det er umulig å spesifisere mangfoldet av situasjoner som kan oppstå, bør deler av beredskapsplanen utformes som en idebank.

Idebank til beredskapsarbeid:

• Skissering av ulike typer krisesituasjoner,hvem som kan kontaktes (rådgivningsinstanser, prest eller andre) og henvisningsinstanser (lokal PPT, BUP, familievernkontor, sorgstøttetilbud i nærheten). Bør dekke både handlingsforløpet i selve krisesituasjonen og hjelpetiltak over tid.
• Et eget vedlegg/skjema der det kan spesifiseres hva som er spesielt ved det enkelte tilfellet (familier involvert, etnisitet/religiøs bakgrunn, behov for tolk, kontaktperson til barnets hjem, andre samarbeidspartnere).
• Barnehagen må i samarbeid med familien avgjøre hvilken informasjon barnehagen skal gi og til hvem. Ved noen plutselige dødsfall har politiet informasjonsmyndighet.
• En sorgkasse med utstyr til en minnemarkering; stearinlys, cd med rolig musikk, hvit duk, ramme til bilde, liten vase til blomster, aktuelle dikt som kan leses høyt, sanger, symboler som gjenspeiler barnas livssyn, som kors og andre religiøse symboler, relevante barnebøker egnet for høytlesning, hefter og/eller fagbøker om sorg og krise hos små barn.
• Ha fagdag om barn i sorg og krise og/eller ta opp tematikken på personalmøter. 
• Liste over relevante frivillige organisasjoner.

Samarbeid med og støtte til hjemmet

Barnehagen bør formidle til alle foreldre at barnehagen ønsker å bli informert snarest ved sykdom eller ulykker. Dersom en familie i barnehagen er rammet, bør ansatte ta kontakt med hjemmet og opprettholde kontakten over tid. Umiddelbart handler det om å få informasjon og å gi støtte ved å være til stede. Ansatte som barnet står nær, kan være aktuelle hjelpere til pass og omsorg ved dødsritualer. Det bør avklares med den rammede familien hva som skal formidles til de andre barna og foreldrene i barnehagen, og om eller hvordan barnehagen selv skal markere hendelsen.

Over tid bør barnehagen være tilgjengelig for hyppige samtaler med hjemmet, en slags ”åpen dør”-filosofi der små eller store ting kan snakkes om rundt barnet og familien. Tett oppfølging gir trygghet om hvordan det er riktig å støtte barnet og familien videre.

Berolige hjemmet med hva som er normalt for barn. Fremhev også positive sider ved barnets utvikling i tillegg til de vansker eller sorguttrykk som barnet måtte vise.

I krise og sorg er konsentrasjonsvansker og glemsel vanlig. God foreldrestøtte vil derfor kunne være å gi alle beskjeder skriftlig, gjerne med en liten påminnelseslapp dersom det også er nødvendig.

Vis tålmodighet med hjem som strever med å etablere et nytt hverdagsliv etter et stort tap.

Anbefaling: Skriv gjerne ned episoder og hendelser fra barnehagedagen i en egen bok (dagbok), slik at foreldrene og etter hvert barnet selv kan lese det. Det gir en større forståelse for hvordan barnet har det og en kan lettere igangsette tiltak om nødvendig. Denne boken følger barnet når det slutter i barnehagen.

Støttearbeid til det berørte barnet

Leder i barnehagen sammen med ansvarlig pedagog bør møte barnet og foreldrene før barnet starter i barnehagen igjen. Ta gjerne med en hilsen fra de andre barna med tegninger og lignende. Forbered barna i barnehagen på at barnet som har mistet en nær person, kommer tilbake til avdelingen hvis det har vært fraværende.

Gjenoppta faste rutiner så fort som mulig, det skaper forutsigbarhet og trygghet for det berørte barnet. Men dette må tilpasses hva barnet orker og ønsker selv. Dersom barnehagen i perioder skal fungere som et fristed for sorgen, må barnet bestemme dette selv. Gjennom sine individuelle måter å uttrykke sorg på vil barnet kunne vise om barnehagen oppleves som et selvvalgt fristed.

Vær ærlig og ta barnet på alvor. Vær der barnet i sorg er. Noen ganger vil barnet snakke om det som har hendt, andre ganger vil det bare leke og være som andre barn.

Rom for hvile er viktig for sørgende barn, ettersom sorg er svært energikrevende. Et egnet sted for soving eller våken hvile med pledd, puter, kosedyr, og kanskje mulighet til å lytte til en lydbok eller å bli lest for, vil være god støtte også over tid.

Å vise fleksibilitet ved å kunne gi barnet mer innetid eller mer utetid etter behov, vil hjelpe barnet til å regulere sine følelser. Turdag, lekegrupper på tvers av avdelingene eller andre hendelser utenfor hverdagsrutinen kan være svært krevende for emosjonelt overbelastede barn. Å være fleksibel med barnets deltakelse i dette, vil være en god måte å begrense barnets følelse av slitenhet og skape nødvendig trygghet for barnet.

Mange barn i sorg har stort behov for fysisk nærhet, særlig til personer de føler seg nært knyttet til. En favorittassistent eller andre barnet har trygg tilknytning til, bør sitte ved siden av eller være i umiddelbar nærhet dersom barnet viser store vansker med å fungere uten nær voksenstøtte i barnehagen.

Med mange og vanskelige følelser vil små barn trenge hjelp til emosjonell regulering, det være seg glede, sinne, tristhet eller frustrasjon. Selv hverdagslige hendelser som å kle på seg, vente på tur eller dele leker kan bli overveldende, og barnet kan da få problemer med å styre impulsiv negativ atferd. Å være i forkant og støtte barnet gjennom øyeblikkene vil bidra til å bedre situasjonen.

Mye følelser kan også føre til et større behov for fysisk aktivitet. Ved kroppslig uro hjelper det å få hoppe, herje, løpe, klatre eller gjøre andre ting som gjør kroppen sliten.

Å ha tilgjengelig nær voksenkontakt utenfor avdelingen eller barnegruppen kan gi barnet et rom for å uttrykke sorg eller hente seg inn.

Noen ganger sitter Anders og Frida på kjøkkenet til barnehagen og spiser rosiner. De trenger å være litt alene med en voksen. Andre dager titter de inn til styrerens kontor. Hun har tegnesaker klare i skuffen sin.

Siden forglemmelser og problemer med å etablere en god ny hverdag er vanlig for familier som rammes av tap, kan det være god hjelp dersom barnehagen har et lite ekstra lager med votter, sitteunderlag, lucialys eller andre ting barnet vil trenge for å passe inn i barnehagens hverdagsliv.

Anbefaling: Lag gjerne en perm, mappe, kasse eller lignende der barnet kan oppbevare ting som det lager til den som er død. I barnehagen vil ikke Frida tegne om det som har skjedd, men hun lager gjerne mange tegninger til mamma som er død. Da finner de voksne frem en fin perm som de pynter med ordet ”mammapermen”, og som Frida kan samle alle de fine tegningene sine i. Noen blir laminert slik at de kan være med ut på mammas gravsted.

Støttearbeid i barnegruppen

De øvrige foreldrene trenger informasjon om hva som har skjedd og hvordan barnehagen vil jobbe med dette fremover. Det kan være hensiktsmessig å formidle noen enkle punkter om sorg og sorgreaksjoner hos små barn, slik at de andre foreldrene vet noe om hva de skal være oppmerksomme på. Særlig gjelder dette hvis barna er direkte berørt av dødsfallet, som når den døde er barnehagebarn eller en ansatt.

Barnehagen må gi informasjon om hvordan barnehagen markerer hendelsen, hvordan forberedelse og informering av barnegruppa er planlagt eller gjennomført, med enkle punker om hvem, hva og hvordan.

Dersom barna er direkte berørt, kan det være fint med informasjon over tid om hvordan barnegruppen bearbeider og reagerer på hendelsen. Dette kan være i foreldrebrev eller som skriftlige små praksishistorier på avdelingens oppslagstavle, eller i samtaler med enkeltforeldre dersom det spesielt berører ett barn.

Minnemarkeringer over tid kan være et ønske fra familier som har mistet barnehagebarn dersom de har flere barn i samme barnehage. Å ha bilde av barnet på veggen i avdelingen, at barnet nevnes når barnegruppen avslutter sin barnehagetid, eller i felles taler eller årsoppsummeringer i barnehagen, kan bety mye for den berørte familien. Når barnehagen ønsker å ta ned bilder, eller gjøre andre synlige endringer, er det fint å informere foreldrene om dette på forhånd.

Leder og ansvarlige i barnehagen skal åpne for tverrfaglig samarbeid med andre involverte instanser etter behov (helsesøster, PPT, BUP etc, se Hvordan kan hjelpeapparatet bidra til å støtte små barn i sorg).

Deltakelse i gravferden: Om den rammede familien ønsker det, anbefaler vi at barnehagen støtter opp om og oppfordrer øvrige foreldre og familier til å delta i gravferden. Kanskje det er mulig å stenge barnehagen en halv dag?

Når situasjonen blir komplisert i barnehagen

I tiden etter et dødsfall kan det oppstå vanskelige problemstillinger eller konflikter som barnehagen blir en del av. Dersom barnet strever over lang tid, er det viktig at barnehagen samarbeider med foreldre og andre mulige instanser. Dette vil skape en felles pedagogisk plattform for å forstå barnets situasjon.

Fordi sorg kan vise seg hos barnet i ulike former på ulike arenaer, kan foreldre og barnehage se helt ulike sider av barnet. Det er viktig at både barnehage og foreldre er lydhøre for at barnet oppfører seg ulikt hjemme og i barnehagen, og at dette er normalt.

God støtte til barnet vil være å bli møtt med forståelse og få rom for både å være preget av tapet og å være opptatt av andre ting.

Råd til barnehagen:

• Søk om ekstra ressurser på avdelingen for å styrke bemanningen for å få mulighet til å følge opp barnet noe ekstra.
• Trekk inn helsesøster, PPT-rådgiver eller andre fagpersoner.
• Lag en mindre ansvarsgruppe rundt barnet, for å styrke samarbeidet med foreldre og involverte parter.
• Avtal jevnlige kontaktpunkter med foreldre.
• Iverksett utredning ved mistanke om øvrige utviklingsproblemer (dette forsterkes ofte i kriser).
   

Overgang til skole

Relasjonen mellom barn og voksen forandres når barnet slutter i barnehagen og begynner i førsteklasse, med mindre rom for å uttrykke og bearbeide sorg i tett kontakt med en voksen. Også muligheter for samarbeid med hjemmet reduseres, barnets omgivelser og lekekamerater endres osv.

For mange barn i sorg er endring i seg selv vanskelig fordi det ofte har betydd forandring til det verre. Barnet må bli møtt med aksept for utryggheten barnet bærer med seg. Slik kan barnet få oppleve at endring også kan være positivt.

God informasjonsoverføring er nødvendig for å gjøre skolen kjent med barnets behov. Det å få se klasserommet, hilse på læreren og gjøre seg kjent med skoleveien, er gode forberedelser som kan redusere barnets uro.

Hyppige uformelle samtaler mellom foreldre og lærer i oppstarten, skaper trygghet. Over tid bør man avtale kontaktpunkter ved behov.

Anbefaling: Skap en dialog med helsesøster før barnet starter på skolen slik at hun er informert og kan være en støttespiller for barnet ved behov.

Praksishistorier fra barnehagen

Å forstå og kjenne igjen barns ulike uttrykk er av stor betydning. Noen barn har lite språk og uttrykker sorgen mer gjennom kroppen og gjennom bruk av gjenstander. Selv om barnet har språk, vil det være individuelt om barnet forteller lite eller mye om eget tap og sine følelser. De ansatte må være åpne for stor variasjon i uttrykk for sorg.

Den dagen Sanne mistet lillebroren sin Nico, tegnet alle barna i barnehagen en tegning til henne. Det ble laget et hefte med ”gode tanker” fra småbarnsavdelingen og et hefte fra storbarnsavdelingen. De voksne hadde skrevet bak på tegningene det barna hadde tegnet med egne hilsninger fra hvert enkelt barn. Hilsningene fra de minste barna var kos og klem og fra de største barna var en av hilsningene: ”Æ tægna farga te
dæ, Sanne. For det e fint og da bli du kanskje litt gla.” En annen var; ”Hvis du kjæm gjennom regnbuen, da kjæm du te himmeln. Sjer du sommerfuggeln?”

Sanne på tre og et halvt år, sitter sammen med tre andre barn og ser i ei bok fra verdensrommet. Plutselig begynner de å diskutere hvor i verdensrommet Nico er, de peker flere steder og blir enige om at han er langt unna. En av de voksne spør om han kanskje er i sommerlandet? Sanne bekrefter at det er han, og at det flyr mange engler rundt ham og passer på ham. ”Hain har det godt sjø!”

Lenge har man trodd at barn under fem år ikke kan forstå at døden er permanent. Ansatte beskriver at toåringen ser ned i bordet når andre barn hjertelig annonserer at i dag kommer pappa, og han sier lavt “min pappa er i himmelen”. Han forventer ikke å bli hentet av pappa.

Små barn kan ikke forklare tilstrekkelig hva det betyr å være død, eller hvorfor døden er permanent, men barnet kan vite med all sikkerhet at i sitt tap, i sin egen erfaring, er noen borte for alltid.

Sorgen vises gjennom det som er kjent og meningsfullt for det enkelte barn. Frida sørger ikke åpenlyst over mamma i barnehagen, men hun reagerer med sterk tristhet og frustrasjon hvis bestevenninnen ikke kommer. Det kan være Frida tar ut sterke følelser om tapet av mor, gjennom en hverdagslig og kjent situasjon som handler om avbrutt nærhet i en god relasjon.