Sosial støtte reduserer de etterlattes problemer med å tilpasse seg tapet og gir bedre psykisk helse.Samtidig er besteforeldre og annet nettverk ofte usikre i situasjonen. ”Hvordan skal vi hjelpe? Hva skal vi gjøre? Hva skal vi si?” Mange er selv rystet av hendelsen, de har sin egen sorg og kan selv trenge støtte for å kunne bli hjelpere.

For at små barn skal få god støtte må foreldrene fungere så godt som mulig. Her har nettopp sosialt nettverk en viktig oppgave; god støtte til foreldre er også god støtte til barna.

Foreldre i sorg kan oppleve at besteforeldrene og øvrig nettverk involverer seg for mye eller for lite. Mange har behov for mye hjelp og setter stor pris på praktisk støtte, matlaging, barnevakt, kjøring til aktiviteter og lignende. Det er imidlertid viktig å sjekke med foreldrene hvor mye hjelp og hva slags hjelp de faktisk ønsker. Ellers kan omsorgsfulle hjelpeforsøk oppfattes som invadering av privatlivet.

”Skal jeg ta med barna på lekeplassen i ettermiddag? Jeg kan gjerne ta klesvasken for dere, er det ok? Trenger dere hjelp med noe i dag?” Slik kommunikasjon kan hindre misforståelser. Vær forberedt på å bli avvist, men våg å gjenta tilbud om å hjelpe.

Den viktigste støtten fra familie og nettverk over tid, er å være til stede for de etterlatte. Vis at du bryr deg og er glad i dem, vær tilgjengelig for å snakke om den som er død, men aksepter også hvis de ikke ønsker å snakke om det. Vis respekt for både foreldrenes og barnas reaksjoner, og ha tålmodighet dersom de strever lenge.

Huskeliste til besteforeldre og andre nære

• Vær åpen og ærlig med barna. Snakk om den som er død, vis at du ikke glemmer. Nevn gjerne den dødes navn.
• Hjelp til å inkludere barna under ritualer.
• Bidra til å opprettholde vanlige hverdagsrutiner for barna, som måltider, følge til barnehage og aktiviteter
• Gi nærhet og vis forståelse for barnets måte å uttrykke seg på, også når barnet oppfører seg vanskelig. Vær til stede for barna, ta deg tid til dem. Ikke be barna oppføre seg ordentlig fordi foreldrene har det vondt.
• Gi rom for glede i hverdagen. Gjør hyggelige ting sammen, delta i lek, ta barna med på tur, kino etc. Barn trenger også gode og morsomme opplevelser i en sorgperiode.
• Avlast uten å ta barna lenge vekk fra foreldrene. Barna kan være redde for å miste andre i familien sin, og kan synes det er skremmende å bli tatt vekk fra foreldrene i lengre perioder, særlig i starten.

Konflikter og vanskeligheter i storfamilien

På forskjellige måter blir hele storfamilien involvert når noen dør. Alle har sine egne sorgprosesser, og mange går til besteforeldrene med dem. Vi ser at besteforeldrene ofte blir ”fredsmeklere”, talsmenn for hele storfamilien. Konflikter er ikke uvanlig. Det er en naturlig følge av at sorgen gjør mange ekstra irritable. Det tar tid og er energikrevende å finne frem til en ny hverdagsrytme. Dødsårsaken og tanker rundt dette kan skape konflikter i familien. Ved sykdomstid og rundt dødsfall og ritualer kan det oppstå ulike situasjoner der verdivalg, generasjonsforståelse, interesser og behov står i motsetning til hverandre. Det kan være vanskelig å forstå hvordan og hvorfor de andre i familien gjør som de gjør, eller man kan misforstå og mistolke hverandre i en tid der belastningen er høy for alle.

Ved å sette ord på hva som er vanskelig i kommunikasjonen, kan vanskeligheter reduseres og misforståelser oppdages.