Når de minste sørger

Det er stor variasjon i hva ulike kommuner og sykehus tilbyr av hjelp til små barn i sorg og krise. Helsepersonell skal vite om aktuelle hjelpetilbud og kan hjelpe med å opprette kontakt.

Dersom foreldre er innlagt på sykehus, skal også barna bli ivaretatt. Det skal finnes egne barneansvarlig helsepersonell på sykehuset. Noen sykehus tilbyr også hjelp til barn som er rammet av dødsfall i nær familie.

Hvis foreldrene ønsker støtte til å informere barna om sykdomstilstander, obduksjon eller organdonasjon, kan de be fagsykepleier eller ansvarlig lege om hjelp.

Sykehus

Helsepersonell har plikt til å ivareta mindreårige barn dersom foreldrene er alvorlig syke eller skadet (iht helsepersonelloven § 10a). Det innebærer å ivareta barnas behov for informasjon og oppfølging. Loven inkluderer (per 2014) ikke brå dødsfall eller tap av søsken.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud for familier og barn som trenger støtte og veiledning. Helsesøster skal være lett tilgjengelig, og det er gjerne kort ventetid. Foreldre kan få samtale per telefon, møte helsesøster alene eller sammen med barnet. Helsesøster kan bistå familiene med å komme i kontakt med rette instanser for ytterligere hjelp.

Siri mistet moren sin brått i en ulykke, og ville i ukene etterpå helst være hjemme og leke på rommet sitt. Hun lekte av og til at det skjedde en ulykke og at alle dukkene og kosedyrene ble lei seg. Etter hvert ble det viktigere og viktigere for Siri å rydde rommet sitt slik at lekene sto på akkurat samme måte hver kveld. Så ble det viktig å ikke rote lekene utover på dagen eller skitne til den fine dukkevogna. Far så at leken ikke lenger var god for Siri, nå konrollerte leken henne. Etter samtaler med helsesøster fikk far råd om hvordan han kunne leke sammen med Siri. Siri fikk fortalt at hun tenkte at dersom lekene sto akkurat sånn hver kveld, så ville ikke nye ulykker skje. Far kunne trøste Siri med at lekene ikke skulle ha som jobb å hindre ulykker, men at uansett hva hun gjorde på rommet sitt, så skulle han passe på familien så godt han kunne. Far fortale at ulykker faktisk kan skje, men at det er fryktelig sjeldent.

Familievernkontor

Familievernkontor gir gratis tilbud om hjelp til familier, par og enkeltpersoner. Noen familievernkontor har spesiell kompetanse på barns sorg, og kan hjelpe det rammede barnet og familien. Det er ikke nødvendig med henvisning. På kontorene arbeider i hovedsak psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. Foreldre kan selv ta kontakt med nærmeste familievernkontor over telefon eller e-post, se oversikt på bufetat.no/familie.

Sorgstøttetilbud

Noen få steder i landet finnes det sorgstøttetilbud som inkluderer de minste barna. Sorgstøttetilbud for voksne er mer utbredt, og kan indirekte hjelpe barna ved at foreldrene får det bedre.

Noen måneder etter at Sofie mistet lillesøsteren sin i alvorlig sykdom, tok foreldrene kontakt med et sorgstøttetilbud. Hun kunne bli fryktelig sint, fryktelig trist eller forferdelig glad, og uansett hvilken følelse det var, kunne selv den minste ting gjøre at hun gikk helt i oppløsning. I samtaler med Sofie og med foreldrene fikk familien hjelp slik at Sofie ble bedre til å regulere følelsene sine.

Frivillige organisasjoner og støtteforeninger

Det finnes flere frivillige organisasjoner og støtteforeninger knyttet til sykdomsdiagnose eller type dødsfall. Flere tilbyr likemannsstøtte, kurs, treff og samlinger der man kan møte familier i samme situasjon, og de gir god informasjon. Mange opplever god støtte i å møte andre som har opplevd noe lignende. Dette gjelder også barna. Her får de en annen forståelse og bekreftelse på det de går igjennom. Dette bidrar til å normalisere nye og fremmede følelser og tanker hos barnet.

”Det er fint å se hvordan barna som alle har mistet ett eller flere søsken leker sammen når vi har slike sammenkomster. Hvordan de også møter forståelse hos de andre barna hvis de vil snakke om savnet etter en søster eller bror som skulle vært her,” fortalte en mor om familietreff i LUB.

Støtte ved kompliserte sorgreaksjoner

Enkelte forhold ved selve dødshendelsen, i barnets erfaring eller i familien gir økt risiko for at barnet utvikler komplisert sorg:

• Traumatisk dødshendelse; f.eks. barnet fant den døde, var vitne til dødsfallet, deltok i bilulykke. Sykdomstiden kan også være traumatisk med fysiske endringer, sykehusmiljø og sterke reaksjoner hos foreldre.
• Forelder får kompliserte reaksjoner.
• Tidligere ubearbeidede kriser eller traumer hos barnet, eller at barnet har en diagnose som gjør at barnets forståelsesnivå er utfordret.
• Manglende sosialt nettverk rundt familien.
• Manglende kommunikasjon og åpenhet i hjemmet. Barnet har fått fullstendig villedende forklaringer eller ingen forklaring overhodet.

Det kan også være sorgreaksjoner eller væremåter som tilsier at barnet trenger profesjonell oppfølging. Når barnet ikke lenger fungerer i hverdagen, eller det skjer problematiske endringer, bør man være på vakt. Dersom foreldre er bekymret, kan en tommelfingerregel være å først spørre barnehagen, helsestasjonen eller andre som kjenner barnet: Jeg synes barnet strever med følgende (beskriv barnets følelser, tanker, atferd), synes du jeg har grunn til å være bekymret? Slike spørsmål kan også stilles til hjelpere i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) eller andre i helsetjenesten.

Da Petter på fire år mistet faren sin, virket det først som han taklet tapet greit. Men etter noen måneder ble det tydelig at han strevde med redsel. Raskt ble det vanskeligere for Petter å holde tanker om frykt på avstand. Han ble ikke bare redd for at mamma skulle bli borte, men for å ta heis, gå på fremmede steder, være med venner hjem og være alene i et rom. Det var som om frykten spredde seg til stadig nye områder. Mor tok kontakt med en barnepsykolog som møtte Petter og snakket med han om ulike følelser og om det å være redd for ting som faktisk er skummelt og det å være redd for ting som ikke er skummelt på ordentlig. Etter noen få samtaler hadde Petter fått hjelp til å sortere forskjellen på farlige og ufarlige situasjoner, og frykten dempet seg.

PPT utreder sosiale eller emosjonelle vansker og lærevansker. PPT kan bidra med sakkyndige vurderinger og med veiledning for tilrettelegging i barnehage og skole. BUP er et psykologisk behandlingstilbud til barn og deres foreldre. BUP kan utrede barn for ulike diagnoser og gi terapeutisk behandling eller foreldreveiledning. Barnehagen eller helsestasjonen kan henvise barnet til PPT med samtykke fra foreldrene. Foreldrene kan også selv ta direkte kontakt med PPT. Det er fastlegen som henviser barnet til BUP.

Like etter å ha mistet storebroren sin fikk Kasper problemer med å sove. Han nektet å sove på rommet sitt selv med lyset på og døren åpen. Den første tiden syntes foreldrene det var greit at Kasper måtte sove inne hos dem, men ettersom ukene gikk, ble det mer og mer slitsomt. Kasper våknet stadig, sov urolig og ble mer og mer sliten på dagen. Etter samtaler med barnepsykolog hos Barne- og ungdomspsykiatrien fikk foreldrene råd om hvordan de skulle hjelpe Kasper med å nærme seg sin egen seng. Etter noen uker kunne Kasper sove på rommet sitt, selv om han av og til trengte å komme inn til foreldrene fremdeles.