Når de minste sørger
Hva er sorg, og hvordan sørger små barn?
Smertens størrelse er uavhengig av alder. I dette kapittelet forteller vi om hvordan små barn sørger, og hvordan de kan vise eller gi uttrykk for sin sorg.
Vi voksne kjenner gjerne et sterkt behov for å beskytte barna mot det som er vondt. Slike forsøk på å skjerme barna kan frarøve dem muligheten til å få være med på viktige hendelser. Når barn får delta, hjelper det dem å forstå og bearbeide det som har skjedd.
Det er lett å tenke at “han er jo så liten” eller “hun vil ikke huske dette”. Alder avgjør ikke om barnet sørger eller ei, men hvordan barnet viser sin sorg. Man er aldri for liten til å sørge eller til å reagere på tap. Ofte får vi spørsmål om spedbarn bør delta i begravelser. Senere vil det få stor betydning for barnet å vite at hun/han var til stede i viktige begivenheter i familiens tapshistorie. Dette fremmer barnets sorgbearbeidelse gjennom hele barndommen.
Små barn strever med å begripe det som skjer med dem og rundt dem. I en krise reagerer ikke små barn på krisens budskap eller innhold slik voksne og større barn gjør. Små barn reagerer på krisens konsekvenser. Det er derfor små barn tilsynelatende kan leke videre selv om de får beskjed om at noe forferdelig har skjedd. Først når kjente voksne gråter, roper, skjelver eller på andre måter endrer atferd, reagerer barnet fordi dette virkeliggjør opplevelsen av at noe forferdelig er i ferd med å skje. Derfor kan det være problematisk for små barn å forstå når voksne forsøker å formidle at noen som er syke, skal dø. Små barn har sterke begrensinger i evnen til å ta inn endringer som skal komme til å skje. Hvis sykdommen ikke er synlig, er det derfor veldig vanskelig for barnet å forstå alvoret.
Det å skulle sove i en annen seng, at naboen er barnevakt, at farmor plutselig flytter inn, at ingen voksne orker eller har tid til å kjøre på balletten, er eksempler på endringer barnet reagerer på. Dette er ting som de selv og andre rundt dem gjør i krisen. For en krise er ikke bare noe som skjer, det er noe man gjør. Små barn er prisgitt hvordan nære voksne reagerer på krisen som er oppstått.
Barnet søker å forstå ved å bearbeide det som endrer seg. Desto mer som endrer seg, desto mer er det å bearbeide. Samtidig skal vi huske at store endringer for voksne, ikke trenger å være store endringer for barnet, og omvendt. Et viktig spørsmål i alle endringer og hendelser for barnet blir: Hva betyr dette konkret for barnet?