Når de minste sørger
Familiesamspill og foreldres sorg
I dette kapittelet forteller vi om hvordan tap og sorg påvirker samspillet i familien, særlig mellom foreldre og barn.
Foreldrene kjenner seg ofte tappet for krefter og har lite overskudd til barna, til å ta dem med på aktiviteter og lignende. Samtidig opplever de at barna trenger mer støtte og omsorg etter tapet.
Foreldre kan på grunn av egen sorg naturlig nok ha vanskelig for å sette grenser for barna eller med å gi nok omsorg i perioder. Opplevelsen av ikke å strekke til, er vanlig.
Det er viktig at foreldre og andre nære voksne deltar i å skape en tapshistorie som barnet kan leve trygt med, i visshet om at det ble tatt vare på og gitt plass i en viktig familiehendelse. Barnas hukommelse lages sammen med de voksne. Voksne hjelper barna med å tolke og forstå det som skjer ved å snakke om det, snakke om egne tanker og vise følelser. Samtidig er små barn sårbare for foreldres reaksjoner på tapet.
Finner trøst i barna
Barna gir mening og styrke til foreldrene. For noen foreldre er det godt å ha barna tett på seg. Det er en trøst å være sammen med barna, de gir mening til å gå videre i livet.
”Jeg er takknemlig for at jeg harhenne (datter). Jeg ser på henne som en gave. Jeg er mer bevisst på henne, alle de små tingene i hennes liv.”
Foreldrenes reaksjoner påvirker barna
Mange opplever at barna blir urolige om foreldrene gråter mye og ofte, og barna kan be foreldrene slutte å gråte. Foreldre skal ikke skåne barn for alle sine reaksjoner, men det kan være betryggende om forelderen gir barnet forklaring: ”Ja, jeg gråter litt nå, men det er ikke en sånn gråt som du trenger trøste. Jeg synes det er godt å gråte litt selv”.
Å fylle alle roller
Noen foreldre opplever at de må utsette egen sorg for å ta vare på barna.
En mor sa det slik: ”Du gjør så godt du kan for å være en god forelder hele tiden. Du vil jo ikke at barna dine skal lide mer enn de allerede har gjort. Det gjør meg helt utslitt å prøve å møte alles behov. Nå et år etter at min mann døde, har jeg ikke mer energi igjen. Det er til og med hardt å få pusset tennene om kvelden”.
Flere foreldre prøver å fylle begge foreldrerollene når en forelder er død. Dette er vanskelig både når det gjelder tid og energi, men også fordi en ikke har de egenskapene eller interessene den døde hadde. Da kan det være lurt å overlate noe av dette til andre, for eksempel ved å melde barna på kurs for å lære det man ikke har tid eller energi til å lære dem selv.
Frykt og behov for kontroll
Noen foreldre blir redde for at det skal skje noe med barna i familien og kan bli overbeskyttende og kontrollerende. Etter å ha mistet et barn eller ektefelle, vet de at det verste kan skje, de har mistet tryggheten, og er derfor redde for å slippe barna fra seg. Nær dialog med andre som barnet er hos, kan gi nødvendig beroligelse, slik at barnet får mulighet til å ferdes i sitt eget miljø og få nye opplevelser.
Barn selv kan også ha stort behov for å bli passet godt på ute i mer ukjente omgivelser.
Samstemming av reaksjoner
Foreldre ser ofte likheter i sine egne reaksjoner og barnas reaksjoner. Hvis foreldrene gråter, vil barna bli påvirket og enten begynne å gråte selv eller prøve å få foreldrene til å slutte å gråte. Hvis foreldrene er optimistiske og ikke bekymrer seg for mye, er ofte barna optimistiske også.
“Er moren min glad, er jeg glad. Er moren min lei seg, er jeg lei meg,” sa en gutt på fem år.
Kjærlighet og samhold i familien
Foreldre opplever at sorgen gir nær og varm kontakt med deres små barn. Foreldre blir ofte mer oppmerksomme på å fortelle og vise kjærlighet i familien. Mange synes familien har blitt sterkere etter tapet, mens noen opplever at ulikheter i reaksjonsmåter gjør det vanskelig å holde sammen. Foreldre som mister barn, kan trenge støtte for å akseptere ulikheter i reaksjonsmåter.
En far som hadde mistet en sønn forteller: ” Hun (datteren på tre år) var ikke gammel da hun sa hun elsker oss. Hennes mor og jeg forteller hverandre så ofte vi kan at vi elsker hverandre. Vårt forhold har bare blitt bedre. Vi har blitt sterkere og har utviklet oss mye. Det påvirker jo barna også. Vi verdsetter familien høyt og tar livet mer seriøst.”
Å være familie på nye måter
Familien må finne nye måter å feire merkedager på som bursdager og jul uten den som er død. Det kan være nyttig ikke å fokusere for mye på de endringene man ikke kan gjøre noe med, og heller prøve å skape så mye hygge og godhet som mulig. Det kan ta et år eller mer å finne fram til nye måter å være familie på, feire høytider og tilbringe ferier. Det vil være annerledes, men kan likevel bli godt på sin måte.
Om tilknytning og sorg
Barnas tilknytning til sine foreldre og søsken har stor betydning for hvordan barna håndterer sorgen, og hvordan vi kan støtte dem. Barnas tilknytning både til levende foreldre og den de har mistet vil endres i sorgprosessen.
Tilknytning handler på den ene siden om hvordan barn forholder seg til nærhet og får beskyttelse og omsorg, og på den andre siden om utvikling av barnets selvstendighet, nysgjerrighet, egen styrke og muligheter. Begrepet trygg base beskriver to aspekter ved foreldres omsorg: Å være en base for barns utforskning, og å være en trygg havn barnet kan vende tilbake til for anerkjennelse og støtte.
Å være nær en trygg person fyller barnet med overskudd til å utforske verden. Dersom barnet kvier seg for å forlate denne nærheten, kan barnet trenge mer støtte. Kanskje en voksen må sitte ved siden av når barnet leker, døren må stå åpen for at barnet skal ville leke på rommet sitt eller lignende. Barnet trenger nok støtte til trygt å kunne leke eller være ute i sin naturlige omverden. Andre barn kan lett utforske omgivelsene sine, men bli svært emosjonelt påvirket dersom de opplever vansker som å slå seg, at de skvetter, taper i spill eller lignende. De har problemer med å regulere følelser som oppstår uventet. Disse barna trenger en trygg voksen som kan hjelpe dem til å regulere følelsene og unngå problematisk atferd.
Noen barn som opplever vansker og trenger nærhet, klarer ikke selv å oppsøke den hjelpen de trenger. Disse barna kan bli stille og usynlige, nærmest forsvinne litt inn i seg selv, gjemme seg eller utagere på seg selv, andre eller omgivelsene. De trenger at en trygg voksen følger med og observerer når de opplever vansker, slik at de kan få nødvendig trøst og hjelp.