Når de minste sørger

La barna delta

Det blir enklere for barna i framtiden om de får delta på det som skjer etter et dødsfall. Deltakelse i dødsritualene, som gravferd og syning, hjelper både barn og voksne til å forstå og ta innover seg at noen er død. Deltagelse krever alltid forberedelse og trygge voksne rundt barna. Barnas fantasi er ofte verre enn virkeligheten.

Barna er aldri for små til å delta. Selv om de kanskje ikke forstår mye av hva som skjer her og nå, vil den siste avskjeden bli en sentral del av familiens historie i framtiden. Deltakelsen blir et bevis på at barnet var viktig for den som er død. “Se på bildet, der sitter jeg på pappas arm ved siden av mammas kiste!” “Jeg la en bamse i kisten til lillebror”.

Forberedelse

Barna bør forberedes godt på det som skal skje. Små barn helt ned i ett-toårsalderen kan og bør forberedes på noe vi snart skal gjøre. Forberedelser legger til rette for følelsesmessig regulering. Vis gjerne med bilder, tegninger, leker og lignende. Fortell hva som skal skje, hvem som skal være til stede på de ulike ritualene, og hvem barnet skal være sammen med, hva de kan få gjøre og hva som skal skje etterpå.

For å forberede barnet vil det være nødvendig med en forklaring av:

• Seremonirommet
• Gravlund/kirkegård
• Kremasjon eller åpen grav

Konkrete råd

Om det skal være begravelse, si/vis at kisten med den døde blir gravd ned i jorden etter at vi først har vært samlet for å ta farvel. Vis gjerne barnet stedet med hullet i jorden som er gjort klart til kisten. Hvis det er bisettelse, forklar at kisten med den døde brennes i en stor ovn (krematorium), og asken puttes i en liten krukke med lokk (urne). Urnen graves ned i jorden (eller asken spres).

Du kan si at den som er død blir gravd ned under jorden på en gravlund/kirkegård. Den døde ligger i kisten (eller i urnen), så han/hun får ikke jord på seg. Han/hun blir ikke alene eller lei seg fordi han/hun er død og derfor ikke lenger kan føle noe. Vi skal ha en stein på graven (vise med tegning/bilder/besøke gravplasser), så kan vi besøke den døde om vi vil og pynte på graven slik vi vil. Spør barnet om de kanskje vil være med og pynte når graven er klar?

Illustrasjonene under kan brukes til å konkretisere hva som skal skje under seremonien. Still gjerne spørsmål som: Hva vil barnet pynte kisten med? Skal barnet få et seremoniprogram eller tenne et lys? Print gjerne ut illustrasjonen og tegn egne ting på den.
 

i

Aktiv deltakelse

Det er godt for barna å få gjøre noe aktivt under seremoniene, som å legge en tegning i kisten, pynte med blomster i seremonirommet, å holde seremoniprogrammet i hånden eller å ha en salmebok å bla i slik som alle andre. De minste kan få hjelp av en voksen eller større barn til å gjøre ting, som å være med å tenne lys.

Være sammen med trygge voksne

Barna bør være sammen med voksne de er trygge på under ritualene. Barna ser på foreldrenes reaksjoner for å forstå. Det kan være skremmende dersom foreldrene er forferdelig lei seg. Da er det godt om andre hjelper til med å ta ansvar for barna.

Fleksibilitet

Vi kan ikke forvente at barna sitter stille under hele seremonien/samlingen. Det må legges til rette for at barnet sammen med trygge voksne kan være i bevegelse, ha noe annet å holde på med, og gå ut litt eller få pause ved behov. Ha gjerne med tegnesaker og leker der det er mulig å tilrettelegge for barns bevegelsesbehov.

Hva når barna ikke vil?

Det er sjeldent små barn ikke vil være med dersom foreldre og andre kjente personer deltar. Men barn er forskjellige, noen trekker seg også unna og vil ikke være med. Vi må aldri tvinge! Det kan hjelpe å legge til rette for at barna kan delta delvis og i sitt eget tempo. De kan få være med en kort stund, og få lov til å gå ut så fort de vil sammen med en trygg voksen.

Bilder

Bilder fra seremoniene kan bli svært viktige minner for barna. Ikke minst gjelder dette barn som er for små til å kunne huske selv. Ta gjerne bilder av kisten, blomstene, gravferdsbilen, den døde i kisten og ting barnet var med på å gjøre. Barnet bør være med på noen av bildene. Bildene hjelper barna å forstå hva som har skjedd, og blir bevis på at de var med på denne viktige familiebegivenheten. Små barn har et naturlig forhold til slike bilder og kan stolt vise dem fram til andre. Man kan avtale at begravelsesbyrået eller andre tar slike bilder i forståelse med alle nære etterlatte.
 

Ivaretakelse av barn i etterkant

Barn trenger også oppfølging og støtte etter å ha deltatt i ritualer. Når barn har vært med på noe som er særlig emosjonelt krevende, er det naturlig å avreagere både rett etterpå, og noe over tid. Vær forberedt på dette. En god avslutning på en vanskelig opplevelse gjør det lettere å bearbeide opplevelsen.

En vanlig måte å avreagere på er gjennom fysisk utfoldelse. Finn et sted barnet kan løpe litt, hoppe, bevege seg fritt og lage støy. Andre barn har behov for å bli beroliget ved å snakke litt om temaer barnet selv ønsker, leke med noen favorittleker, se litt på barne-tv eller lignende. Noen trenger svært mye fysisk nærhet, som å sitte på fanget eller helt ved siden av, og de tåler ikke å være ute av syne eller i et annet rom uten trygge voksne.

Uansett om barnet trenger fysisk utfoldelse, emosjonell beroligelse, fysisk nærhet eller noe annet må dette gjøres i samspill med noen barnet er trygg på.

Videre bearbeiding etter ritualene

Barna må få mulighet til å bearbeide opplevelser og inntrykk gjennom lek, samtaler og tegning etter deltakelse i ritualer. Legg gjerne til rette for at barna kan leke at noen dør, begravelse, putte i kiste etc. Dette kan virke støtende på noen voksne, men er viktig bearbeiding for barna.

Ofte sier vi at vi må snakke om det, men det er ikke lett for små barn å sette ord på det de har opplevd. Også voksne har problemer med å sette ord på erfaring med død og dødsritualer.

Anbefaling:
Familien setter seg sammen og tegner det de har opplevd. Kjøp en rull gråpapir og dekk et helt bord med papiret. Familien kan sammen tegne det de har opplevd og følt. Tegn hele historien, fra nedleggelse i kisten til begravelsen og minnesamvær. Ikke tenk på at det skal være fint, det skal være det dere har sett og opplevd. De små barna kan forklare hva de tegner, så kan de voksne notere. Dette er en god måte å få innblikk i hva barna faktisk har fått med seg og hva de tenker på etterpå. Samtidig er dette en fin bearbeiding også for voksne og større barn.

Minneritualer på sikt

For små barn som mister noen, vil minneritualer over tid, gjerne flere år, bidra til å bekrefte tapet og barnets tilknytning til den døde. Familien kan finne sine egne ritualer for å markere avdødes bursdag, dødsdag, pynte graven ved høytid, plante blomster og tenne lys. I perioder kan gravstedet være vesentlig for barnet og det kan ønske å komme dit ofte, mens det i andre perioder vil være mer i bakgrunnen og av liten interesse.