Tilrettelegging på arbeidsplassen i nytt svangerskap

Gravide som tidligere har mistet barn, kan oppleve ekstra yrkesrelatert stress.

Se også Arbeidstilsynets anbefalinger om Graviditet og arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet ga i sin tildligere "Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer" følgende anbefalinger (Denne informasjonen er ikke lenger tilgjengelig på Arbeidstilsynet.no. Under har vi klippet ut noen aktuelle avsnitt fra denne veilederen, kapittel 2. Risikovurdering av generelle farer og situasjoner i tilknytning til disse ”Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer”):

”Ytterligere yrkesrelatert stress kan forekomme dersom kvinnen er engstelig for graviditeten eller for resultatet av den, særlig hvis hun tidligere har opplevd spontanabort, dødfødt barn eller andre unormale forhold. Slik engstelse kan øke på grunn av belastninger fra omgivelsene på arbeidsplassen.

Stress knyttes i noen undersøkelser til økt forekomst av spontanabort (…).

Kvinner som nylig har opplevd tap i form av et dødfødt barn, spontanabort, (…) eller at et nyfødt barn dør, vil være særlig sårbare for stress.(…)

Under visse forhold kan imidlertid det å komme tilbake til arbeidet etter slike hendelser være med å avhjelpe stress, men dette forutsetter et solidarisk og støttende arbeidsmiljø. (…)

Vernetiltak kan omfatte tilpasning av arbeidsforhold eller arbeidstider. Det kan videre omfatte å sikre at den nødvendige forståelse, støtte og erkjennelse er til stede (…).”

i

Svangerskapspenger

Den gravide har rett til svangerskapspenger etter folketrygdloven når hun ikke kan utføre sitt vanlige arbeid fordi arbeidsmiljøet eller arbeidsoppgaver utgjør en mulig helserisiko for fosteret, og tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Psykososiale forhold som kan være skadelig for barnet, er inkludert. (Se også nav.no: Svangerskapspenger, folketrygdloven § 14-4 og rundskriv § 14-4 Svangerskapspenger.)

Det er lege/jordmor som skriver ut søknaden om svangerskapspenger. Svangerskapspenger kan søkes på bakgrunn av risikosvangerskap og at man skal unngå for mye stress.

Det er en fordel å få svangerskapspenger framfor sykepenger/arbeidsavklaringspenger (AAP) fordi dette gir opptjeningsgunnlag til sykepenger på lik linje med å være i jobb.

NAV skal i utgangspunktet ikke avslå svangerskapspenger basert på de medisinske vurderingene som er gjort av lege/jordmor, men dersom søknaden åpenbart er sendt på uriktig grunnlag (for eksempel bekkenløsning), kan NAV avslå.

Svangerskapspenger kan tilbakedateres med tre måneder – for eksempel dersom man først mottok sykepenger/arbeidsavklaringspenger og først senere blir klar over at man burde fått svangerskapspenger i stedet. Da må lege/jordmor dokumentere fra hvilken dato den gravide fylte kravet for svangerskapspenger.

Se også: Svangerskapspenger - en veiledning i søknadsprosessen for dem som får barn igjen etter å ha mistet barn.

Rett til foreldrepenger

Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet og gjennom annen pensjonsgivende inntekt som er likestilt med yrkesaktivitet. For å opparbeide rett til foreldrepenger igjen, må mor ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før permisjonsstart (folketrygdloven § 14-6). Følgende inntekter er likestilt med yrkesaktivitet:

  • Dagpenger under arbeidsløshet
  • Sykepenger
  • Arbeidsavklaringspenger
  • Svangerskapspenger
  • Foreldrepenger

NB! Arbeidsgiverfinansiert permisjon gir ikke opptjeningsrett. Dette innebærer at mødre som benytter seg av utvidet rett til permisjon for statlig ansatte (eller liknende ordninger) ved dødfødsel/spedbarnsdød, ikke opparbeider seg nye trygderettigheter i permisjonsperioden. (Se avsnittet Utvidet rett til permisjon for ansatte i stat og kommune (evt. liknende avtaler ved andre arbeidsplasser) under Foreldrepenger /fødselspermisjon).