Erfaringsmessig er kunnskapen om svangerskapspenger blant gravide, arbeidsgivere, leger og jordmødre ofte noe begrenset.

Svangerskapspenger er en stønad som kan gis i de tilfellene hvor det er bekymring for om fosteret kan ta skade av mors arbeidssituasjon under svangerskapet. (Se generell info om svangerskapspenger under Nytt svangerskap.)

Veiledningen inneholder ikke alle nyanser innenfor emnet svangerskapspenger, men er ment å veilede innenfor hovedpunktene. Utover dette viser vi til NAVs hjemmesider. LUB kan også tilby rådgivning fra frivillig jurist.

Når du skal søke om svangerskapspenger er det en fordel å ha god kommunikasjon med lege eller jordmor og med arbeidsgiver. Det er disse som begrunner din søknad og deres rolle er avgjørende. Vi håper denne veiledningen vil kunne hjelpe deg i å beskrive ditt behov overfor både lege, jordmor og arbeidsgiver.
 

Hensikten med svangerskapspenger

Svangerskapspenger skal gis til friske gravide kvinner som ikke kan stå i arbeid, hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er viktig at det er fosteret som står i fokus, og ikke mor.

Det er et krav at det for mor ikke er mulig med tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid.

 

Tidsrom for ordningen

Du kan få svangerskapspenger fra det tidspunktet du må avbryte arbeidet, og fram til tre uker før du har termin. Det betyr at du kan søke om svangerskapspenger så fort du tester positivt og dette kan bekreftes av lege/jordmor. Svangerskapspenger kan utbetales inntil tre måneder tilbake i tid fra søknadstidspunktet. Så dersom du har vært borte fra arbeidet en periode før du søker svangerskapspenger, kan du få tilbakedatert søknaden for inntil tre måneder.

Svangerskapspenger kan gis 100% eller gradert, altså at du kan jobbe redusert.
 

Søknadsprosessen

Søknad om svangerskapspenger er en totrinns rakett. For å få innvilget svangerskapspenger skal først lege/jordmor erklære at det er behov for tilrettelegging eller omplassering på arbeidsplassen, deretter skal arbeidsgiver erklære at tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig.

Lege eller jordmor må alltid gjøre en medisinsk vurdering av risikoen for at fosteret kan bli skadet hvis du fortsetter å jobbe. Det er viktig at det er hensynet til fosteret som kommer foran når det gjelder svangerskapspenger. Dersom mor er syk, så er sykepenger riktig stønadsordning.

Lege eller jordmor skal vurdere om det er forhold ved arbeidsplassen som kan være en risiko for fosteret.

NAV nevner følgende som eksempler på arbeid der fare for fosterskader kan oppstå. Andre ting kan også være aktuelt.

  • arbeid med kjemiske stoffer
  • fysisk krevende arbeid
  • arbeid med stressbelastning
  • psykososiale forhold

For oss mammaer som har mistet barn, er det særlig stressbelastningen arbeidet kan medføre, som gjør det aktuelt å ha rett til svangerskapspenger. Utgangspunktet her er i hvilken grad stress vil kunne påvirke fosteret negativt når det gjelder sirkulasjon i morkake, blodtrykk, fostervekst og fare for tidlig fødsel.

Hvis legen eller jordmoren mener så er tilfelle, skal skjema “Omplassering/tilrettelegging” (Blankett 474b) fra Arbeidstilsynet fylles ut. Skjemaet finnes på Arbeidstilsynets hjemmesider, og det er også en link til skjemaet fra NAVs sider om svangerskapspenger. Dette skjemaet er tredelt og fylles ut av lege eller jordmor, arbeidsgiver og kvinnen selv.

Du gir skjemaet til arbeidsgiver som vurderer mulighetene for omplassering og/eller tilrettelegging. Dersom tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig, må arbeidsgiver fylle ut skjemaet. Du sender deretter skjemaet til NAV.

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser søker du på skjemaet «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser». Både du og lege eller jordmor må fylle ut skjemaet. Lege eller jordmor vurderer risiko for fosteret. Du må selv vurdere om arbeidet kan tilrettelegges slik at den risikofylte situasjonen opphører.

Du må i tillegg fylle ut og sende inn skjemaet "Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende/frilanser".

NAV skal ikke overprøve legens eller jordmorens risikovurdering i det enkelte tilfellet. Vilkårene for denne risikovurderingen er fastsatt i lover og forskrifter som ikke settes av NAV. NAV skal derfor legge legens eller jordmorens vurdering til grunn.

Risikovurderingen anses tilstrekkelig dokumentert når det fremlegges dokumentasjon fra lege eller jordmor om at tilrettelegging eller omplassering er nødvendig, for eksempel gjennom Arbeidstilsynets blankett nr. 474b.

NAV har heller ingen kontrollfunksjon når det gjelder hvorvidt plikten til omplassering eller tilrettelegging er forsøkt. Også i denne sammenhengen har ikke NAV faglig eller juridisk kompetanse til å vurdere uttalelsen om omplassering eller tilrettelegging ikke er mulig.Skulle det komme opp spørsmål om hvorvit plitken til tilrettelegging eller omplassering gjennomføres er det Arbeidstilsynet som følger opp dette. 
 

Beregning av svangerskapspenger

Svangerskapspengene beregnes etter de samme reglene som for sykepenger, se folketrygdloven kapittel 8. For svangerskapspenger gjelder ingen ventetid eller arbeidsgiverperiode. Svangerskapspenger gis fra første dag.

Selvstendig næringsdrivende har etter folketrygdloven §14-4 femte ledd, andre punktum, rett til svangerskapspenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget uten krav til tegning av frivillig tilleggsforsikring.

Frilansere har etter folketrygdloven § 8‑38 første ledd rett til svangerskapspenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget.

Beregningsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere fremgår av folketrygdloven § 8‑35. Som hovedregel fastsettes beregningsgrunnlaget til pensjonsgivende inntekt basert på et gjennomsnitt av pensjonspoengtallene for de tre siste årene.
 

Tips

Arbeidsgiver har i henhold til arbeidsmiljøloven plikt til å tilrettelegge arbeidet ut fra den enkeltes forutsetninger, og sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø etter en konkret vurdering av hva som har innvirkning på arbeidstakerens helse og velferd. Det innebærer at tilrettelegging av arbeidsplassen eller omplassering må vurderes før det settes frem et krav om svangerskapspenger. Hvordan legen eller jordmora utformer erklæringa vil være avgjørende. I utformingen av erklæringen fra lege eller jordmor kan det med fordel brukes ord som skal fremfor bør. Det skal fremkomme tydelig fra lege eller jordmor at behovet for tilrettelegging eller omplassering er av hensyn til fosterets helse og sikkerhet.

 

Klassiske fallgruver

I de tilfellene hvor det fremstår som uklart om det er sykdom ved mor som er årsaken til at det søkes om svangerskapspenger, er det større sannsynlighet å få avslag på en søknad.

Dersom mor nylig har vært sykmeldt for psykiske reaksjoner/lidelser, så kan årsakssammenhengen bli uklar. Ved en søknad forutsettes det at lege eller jordmor ser at det foreligger en direkte risiko for fosteret som alene kan medføre for tidlig fødsel/lavere fødselsvekt og dermed fare for liv og helse.

Det å utdype at mor er i sorg etter tap av et barn, vil kunne bidra til å undergrave argumentasjonen. Dersom mors psykiske reaksjoner nevnes, må dette knyttes direkte til eventuelle skadevirkninger dette kan ha på fosteret.
 

Her følger noen uttalelser fra mødre i LUB rundt deres erfaringer med svangerskapspenger:

«Jeg skulle ønske jeg hadde søkt svangerskapspenger fremfor selv å bli sykemeldt ved siste graviditet. Jeg kjente meg aldri helt igjen i diagnosen fastlegen satte på meg under svangerskapet. Vi vet jo lite om hva det helt konkret var som gjorde at vi mistet første gangen. Det føltes ikke riktig å ta noen sjanser ved et nytt svangerskap. Jeg jobber i det offentlige med en stor arbeidsmengde og står i emosjonelt krevende situasjoner daglig. Det ville være en risiko for at min stressende jobbsituasjonen vil kunne føre til dårligere sirkulasjon i morkaka, høyere blodtrykk og dermed fare for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og i verste fall død. Jeg brukte opp min rett til sykepenger fremfor heller å søke svangerskapspenger. Det gjorde det vanskelig når jeg i etterkant av fødsel fikk en fødselsdepresjon og trengte at mannen min tok over deler av foreldrepengeperioden. Jeg hadde brukt opp retten til sykepenger under svangerskapet. Hadde jeg vært mer bevisst rundt denne muligheten for å motta svangerskapspenger for andre ting enn risiko ved å bli utsatt for kjemiske stoffer, så hadde jeg søkt om det.»

«…det legen skrev var at det er helseskadelig for foster at mor jobber nattarbeid under graviditeten da dette kan føre til lav fostervekst og ikke riktig utvikling. På neste svangerskap la han også til at vi mistet et barn i 2016 og at det derfor ikke var bra for min psyke å ha en ustabil søvnrytme og at dette igjen kunne gå utover fosteret. Min erfaring med svangerskapspenger har vært at det har ikke vært noe problem, det som var største problemet i første svangerskap var at arbeidsgiver ikke visste noe om dette så det ble en lang prosess for å få det ordnet fra den kanten. Denne gangen gikk dette mye raskere ettersom vi hadde vært gjennom det en gang tidligere.

- Mor fikk innvilget svangerskapspenger to ganger
 

«…det er barnet som blir sykmeldt, ikke mor.»

«Vet mange har fått avslag o.l fordi det er skrevet sorg og andre lignede ting med tanke på at man mistet sist og slikt, og det mener jeg da går under psykososiale forhold, noe det ikke virker som NAV er enig i.»

«Vi fokuserte på at stress på jobb kunne føre til at noe skulle skje med barnet, at det er fare for fosterets helse.»

- Mor fikk innvilget svangerskapspenger to ganger

 

«Hun mistet sitt nyfødte barn og er fortsatt sterkt preget av dette. Må unngå all form for stress av hensyn til barnets vekst og trivsel».

- Mor fikk innvilget svangerskapspenger

Skrevet av LUB-medlem og jurist Julie Holte-Ambjørnsen.

Ønsker du rådgivning av Holte-Ambjørnsen? Du får hennes kontaktinfo ved å sende mail til post@lub.no.