Pasient- og brukerombud i hvert fylke

Pasient - og brukerombudet i ditt fylke kan bistå deg med å gjøre en vurdering av din sak og gi råd og veiledning om hvordan du bør gå videre. De kan blant annet:

  • Gi råd og veiledning om rettigheter du har som pasient eller bruker
  • Informere om fremgangsmåte ved søknad og klage
  • Møte helsepersonell og saksbehandlere sammen med deg for å få svar på spørsmål du har i saken din
  • Hjelpe deg med å skrive klage om du trenger det

All hjelp er gratis

Se: helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet

Norsk Pasientforening (NP)

Norsk Pasientforening gir støtte og hjelp til pasienter som opplever problemer i alle deler av helsevesenet. Dette er noe av det de kan hjelpe deg med:

  • gi råd, informasjon og støtte
  • delta på pasientmøter
  • avdekke svikt og feilbehandling ved å innhente og gjennomgå journal for å oppklare hva som har skjedd og avdekke mulig feilbehandling
  • føre klagesaker for eksempel til Fylkeslegen
  • bistår i pasientskadesaker
  • bidrar til dialog i vanskelige eller konfliktfylte situasjoner / hjelp til å dempe/løse konflikter.

All hjelp er gratis.

www.pasient.no

Se også: Hvordan kan du klage på feilbehandling eller søke om erstatning? (Legelisten.no)

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester (Ukom)

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester undersøker alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre sikkerheten til pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten.

Alle kan melde fra til Ukom. Meldingene inngår i undersøkelseskommisjonens kartlegging av risiko i helse- og omsorgstjenesten. Ukom tar ikke stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. 

Selv om de ikke undersøker alle hendelser de får melding om, så bidrar de til økt kunnskap om temaet og til forbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Ukoms rapporter er offentlige, men inneholder ikke informasjon som kan brukes til å identifisere enkeltpersoners navn og adresse.

Statsforvalteren i hvert fylke

Det er Statsforvalteren (som tidligere het Fylkesmannen) som tar imot og vurderer klager på feilbehandling av helsetjenesten. Du må sende en skriftlig klage til Statsforvalteren i ditt fylke, se Statsforvalteren.no.

  • Fylkeslegen, som er en del av Statsforvalterens kontor i hvert fylke, vil være den som behandler klagen.
  • Det er ingen frist for å be om statsforvalterens vurdering, men som hovedregel vurderes ikke hendelser som ligger mer enn fem år tilbake i tid.
  • På bakgrunn av din klage/opplysninger, kan statsforvalteren starte en såkalt «tilsynssak» mot det helsepersonell som har behandlet barnet/deg, eller mot den aktuelle virksomheten i helse- og omsorgstjenesten (for eksempel sykehuset).
  • Statsforvalteren skal påpeke eventuelle feil og mangler i forbindelse med behandlingen barnet/du har fått. Kravene i lovgivningen (pasient- og brukerrettighetsloven) er grunnlaget for å påpeke svikt.
  • Helse- og omsorgstjenesten bruker slike tilbakemeldinger til å bedre kvaliteten på den helsehjelp som gis, og redusere mulighetene for svikt i fremtiden. Dette betyr at du ved å fortelle din historie til statsforvalteren, kan bidra til at andre pasienter får en bedre behandling enn barnet/du fikk.

Hvordan sender jeg en klage til statsforvalteren i tilsynssaker?
Statsforvalteren foretrekker å ta i mot klager som brevpost. Dersom klagen inneholder taushetsbelagt eller sensitiv informasjon må klagen sendes med vanlig brev. De kan også motta klager per telefon, men anbefaler sterkt å sende inn en skriftlig klage. Se også: Hvordan klage på helse og omsorgstjenester (statsforvalteren.no)

Statsforvalteren har tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene. Statsforvalteren skal blant annet sørge for rettssikkerheten for den enkelte innbygger ved å se til at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i forvaltningen.

Helsetilsynet

De mest alvorlige sakene sender statsforvalteren til Statens helsetilsyn for vurdering av reaksjon. En reaksjon etter helsepersonelloven kan for eksempel være en advarsel, tap av rett til å forskrive visse legemidler eller tap av autorisasjon (offentlig godkjenning) som helsepersonell. Hensikten med slike reaksjoner er ivareta pasientsikkerheten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Andre pasienter skal ikke oppleve den samme svikten som du opplevde.

Rett til å be fylkesmannen om å vurdere om det er begått feil i forbindelse med behandlingen av deg/barnet ditt, fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 og § 7-4a.

Dersom utfallet blir at barnet/du har fått uforsvarlig behandling, gir ikke dette rett på erstatning.
 

Varsel om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten

Virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn (spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a). Undersøkelsesenheten, som behandler varslene, er en avdeling i Statens helsetilsyn.

Dersom det åpenbart er svikt som førte til barnets dødsfall, skal altså sykehuset selv melde hendelsen til Statens helsetilsyn. Imidlertid vet vi at dette ikke alltid skjer. Ta gjerne kontakt med sykehuset eller Statens helsetilsyn for å sjekke om din sak er blitt meldt inn.

www.helsetilsynet.no

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)  

Norsk Pasientskadeerstatning er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Saksbehandlingen er gratis.

For å få erstatning må følgende krav oppfylles:

1. Pasientskaden må skyldes svikt i behandlingen
Skaden/dødsfallet må skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. I tillegg må skaden skyldes behandlingssvikt. Dersom skaden skyldes sykdommen barnet ble behandlet for, har du ikke krav på erstatning.

I tilfeller der det oppstår en skade uten at det skyldes svikt i behandlingen, har du normalt ikke krav på erstatning.

I noen helt spesielle tilfeller kan man få erstatning selv om det ikke har skjedd en svikt. Dette gjelder dersom skaden er spesielt stor eller uventet.

2. Pasientskaden må ha ført til et økonomisk tap
Pasientskaden må som hovedregel ha ført til et økonomisk tap. Formålet med erstatningen er å dekke ekstra utgifter som skyldes pasientskaden. Dette kan for eksempel være utgifter til gravferd, legebehandling, medisiner, transport og lignende. Du kan også få erstatning for inntektstap.

3. Pasientskaden må ikke være for gammel
Du kan søke om pasientskadeerstatning senest tre år etter at du burde ha forstått at det er behandlingen eller mangel på behandling som har ført til skaden.

www.npe.no
 

Advokathjelp

Advokatvakten er et tilbud du finner mange steder i landet. Her kan du møte opp og få inntil 30 minutters gratis konsultasjon av medlemmer av Advokatforeningen.

www.advokatenhjelperdeg.no/advokatvakten/

På Advokatguiden.no kan du søke opp advokater med aktuell kompetanse i ditt nærområde.

Krav på gratis advokathjelp: Dersom Helsetilsynet har konkludert med at det har skjedd en feil/grov uaktsomhet, har du krav på gratis advokathjelp.

Det kan da være lurt å velge en advokat med erfaring på området. Advokaten kan for eksempel hjelpe med å fremme krav om pasientskadeerstatning til NPE.

Du kan også stevne personen som begikk uaktsomheten.

 

Se også:

Hvordan få hjelp med sterkt sinne og hat etter barnedødsfall?

Når sinne og hat skygger for sorgen - reportasje om to mødre som gikk til sak mot helsevesenet etter at barna deres døde