Oppfølging på helsestasjonen av neste barn

Tekst og foto: Line Schrader - opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 1.19

Sorg, frykt, håp og glede – å få barn igjen etter å ha mistet, er ingen enkel affære. Å få god oppfølging fra helsevesenet, er uvurderlig for mange. Men får foreldre i Norge den oppfølgingen de trenger? I LUB hører vi om mange ulike erfaringer, både gode og mindre gode. Mamma Ida er en av de heldige. Helsestasjonen var sentral.

– Jeg fikk fantastisk oppfølging på helsestasjonen, av både jordmor og helsesykepleier. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem, de har vært helt avgjørende, forteller Ida som sogner til Frogner Helsestasjon i Oslo. Hun mistet sitt første barn, Kaya, i dødfødsel 25. januar 2017, i uke 35. Litt under ett år etter, 23. januar 2018, ble lillesøster Mia født.

Helsesykepleier Tonje Rød har fulgt opp Ida og Mia helt siden en uke før fødselen, da kom hun på første hjemmebesøk.

Spesiell oppfølging av nye familier

Frogner helsestasjon er med i en ny ordning som heter «Nye familier». Det er et tilbud til alle familier som får første felles barn, om hjemmebesøk av helsesykepleier (helsesøster) i svangerskapet og i inntil to år etter at barnet er født. Tilbudet kommer i tillegg til den vanlige oppfølgingen på helsestasjonen. Etter å ha startet som et forskningsprosjekt i noen få utvalgte bydeler i Oslo, skal ordningen være del av det faste oppfølgingstilbudet over hele byen innen utgangen av 2019. Frogner helsestasjon har vært med siden 2017.

– Stort sett kommer vi på ett besøk i svangerskapet og minst ett besøk etter at barnet er født, forteller Tonje. Flere besøk gjøres ved behov.

– Det er viktig at foreldrene sier fra om sine behov, og det er viktig at vi tør å si fra hvis vi er bekymret og mener de kunne trenge mer oppfølging.

Frogner helsestasjon dekker et område med 60 000 innbyggere. Det både høy andel innvandrere og høy fattigdom i bydelen som kanskje er mest kjent for å ha mange velstående innbyggere. Med «Nye familier» har det fulgt med flere stillinger, noe som har vært velkomment i en bydel som har hatt den høyeste andelen nyfødte barn per helsesykepleier.

– Noe av poenget med «Nye familier» er at når spesialisttjenesten bygger ned barselomsorgen, så må vi bygge den opp. Det handler om å skape trygghet rundt familien, at de vet hvem både jordmor og helsesykepleier er. De vet hvem de skal ringe til når babyen er født, sier Tonje. Det er viktig forebygging, både når det gjelder barnets helse og psykososiale utfordringer.

Helsesykepleier med allerede i svangerskapet

Ida var livredd i svangerskapet med Mia og trengte mye ekstra oppfølging og beroligelse.

– Det var utfordrende å sørge samtidig som jeg ventet et barn igjen. Det var vanskelig å glede seg, forteller hun. Det var godt å ha en helsestasjon som ga så mye oppfølging som foreldrene ville ha. I tillegg fikk Ida god oppfølging på Ullevål sykehus der Mia ble født, og av en privat gynekolog som hun ble anbefalt av fastlegen.

– Vi vet at det er veldig vanskelig å gå gjennom et svangerskap etter å ha mistet barn, både for mor og far. Det er ikke noen idyll, de tør ofte ikke å glede seg. De har opplevd det verste som kan skje, og tør ikke stole på noe, sier Tonje, som understreker at helsestasjonen har tilbudt ekstra oppfølging til disse kvinnene også før de ble med i «Nye familier». Men helsesykepleiers hjemmebesøk i svangerskapet er nytt.

– Før fikk vi beskjed fra sykehuset om at de har født igjen, men nå får vi beskjed allerede når de er gravide. Det er mye bedre, sier Tonje. Helsesykepleierne får tak i alle gravide som følges opp av jordmor ved helsestasjonen, noe som gjelder de aller fleste i bydelen.

– Det er veldig viktig at vi unngår flosklene og sier «dette går bra», for det vet vi faktisk ikke. Vi må ta frykten på alvor. Det vil være kjempetøft og vanskelig helt til barnet kommer og de ser at det er friskt. Samtidig må vi trygge dem på det som er bra, men det må være realistisk så de tror på deg, forklarer Tonje. Helesykepleier spør alltid kvinnene om de kan ha en dialog med jordmor, noe de stort sett får ja til. Tonje understreker at helsesykepleiers fokus og kompetanse er på barnet, mens det er jordmor som har kompetanse på graviditeten.

– Som helsesykepleier spør jeg mye «hva sier jordmor?». Vi gjentar det jordmor sier er bra. Å få fram det som er bra, kan dempe angsten litt, sier Tonje.

Viktig å bli kjent med barnet som døde

– Det som har vært så fint med Tonje er at hun alltid har inkludert Kaya. Hun spurte om å se bilde av henne første gangen hun kom på hjemmebesøk, forteller Ida, som synes det er godt at Kaya blir behandlet som en naturlig del av familien. Det er dessverre ikke hverdagskost i møte med omgivelsene ellers.

– Det er kjempeviktig å snakke om barnet som døde, at man alltid har det med. Det er ikke så mange som kjenner dette barnet, særlig hvis det døde i magen eller like etterpå, derfor er det viktig at vi blir kjent med barnet og at foreldrene får dele det. Vi spør etter å se bilder av barnet og vi spør hvordan barnet var i magen, forteller Tonje.

I LUB hører vi at ikke alle foreldre blir møtt på denne måten, det ikke er uvanlig at det døde barnet ikke blir tematisert i det hele tatt.

– Mange er redde for å nevne barnet som døde, at det skal være vanskelig for foreldrene. Men de tenker jo på barnet hele tiden, så det er bare godt å få snakket litt om det, sier Tonje, som har mye erfaring med å møte etterlatte foreldre etter å ha jobbet i flere år på nyfødt intensiv på Ullevål sykehus.

Ta bekymringen på alvor

Foreldrenes frykt for at noe skal skje barnet fortsetter gjerne etter at barnet er født. Ida har vært bekymret for mye etter at Mia ble født. Da har det vært godt at det er lav terskel for å få ekstra hjemmebesøk og rådgivning.

– Jeg kan ta kontakt med én gang hvis jeg er bekymret. Jeg sender en sms, så ringer Tonje meg opp. Hun tar meg på alvor og hun beroliger meg. Jeg kan alltid være trygg på at hun er ærlig, og hun gir beskjed om at jeg bør kontakte fastlegen med en gang om det er noe hun mener bør sjekkes opp videre, forteller Ida.

– De må vite at de kan stole på meg som fagperson. Jeg vil ikke si alt er bra bare for å trygge dem, men vil si fra med en gang dersom det er noe å være bekymret for, forklarer Tonje Rød, som synes det er veldig fint at «Nye familier» ordningen har ført til at de har mer tid og ressurser til å følge opp ved ekstra behov.

Samtidig er Tonje som helsesykepleier opptatt av å trygge foreldrene i foreldrerollen.

– Vi må finne de tingene som er positivt, og holde de fram til foreldrene så de kan føle seg kompetente og trygge, sier hun. Ida setter stor pris på dette:

– Hun har fått oss til å føle at vi får til ting. Hun gir oss positiv tilbakemelding.

Ikke farlig å være trist med barnet

Sorgen over barnet som døde kan være vanskelig å balansere med gleden over det levende barnet. 

– Mange foreldre vil ikke være triste sammen med barnet fordi de er redde for at det skal skade barnet. Vi må snakke med dem om at det ikke er farlig å gråte selv om spedbarnet er der. Om det renner noen tårer spiller jo ingen rolle, sier Tonje Rød. Det som derimot kan være skadelig er om man unngår kontakt med barnet fordi man er trist.

– Det er veldig viktig at du også smiler til spedbarnet og søker blikkontakt. Barnet trenger at du er der, at det får blikkontakt med deg og blir holdt av gode varme armer, sier hun.

– Det er steinansiktet vi er redde for, eller at mor unngår å se på barnet, for barnet trenger blikkontakt for å utvikle hjernen. Man må passe på å være tilgjengelig i de gulløyeblikkene når barna er våkne og søker kontakt utover. Det er ikke så mye de trenger i starten, bare noen minutter i døgnet. Dette er noe vi snakker med alle foreldre om, sier Tonje, som ikke erfarer at dette er et problem blant sørgende foreldre. Å være i sorg er noe helt annet enn fødselsdepresjon. Se også: Fødselsdepresjon og sorg: - Ta barselsorg på alvor!

Lite som skal til

Tonje synes det er givende å følge opp disse familiene.

–  For oss er barnet i sentrum. Når vi hjelper foreldre, er det indirekte barnet vi hjelper. Når vi ser dette flotte friske barnet som utvikler seg og vokser til, er det veldig givende, sier hun.

– Det er egentlig så lite som skal til for at de skal føle seg tryggere og møtt. De må bare vite at vi er her og at de kan ringe og spørre om alt mulig. Og så må vi selvsagt huske på barnet som døde, at det er en viktig del av familien.

TRE ERFARINGER FRA HELSESTASJONEN

Gunnhildur

Mistet sitt andre barn Leyja i dødfødsel i 2014. Fikk barn igjen i 2015 og 2018.

Da lillesøster ble født fikk jeg god oppfølging og forståelse fra vår faste helsesøster. Hun er lett å snakke med og tok gjerne opp temaet slik at jeg fikk snakket om mine tanker rundt det å ha mistet et barn. Derimot ble jeg skuffet over håndteringen rundt første barseltreffet på helsestasjonen. Ingen var blitt informert om min situasjon og etter å ha fortalt min historie under presentasjonsrunden, gikk vi bare videre til neste. Det føltes ikke godt, det var ensomt og sårt. Det hadde vært lettere om hun som ledet gruppen hadde visst om dette på forhånd.

Vilde

Mistet sitt andre barn Vetle i dødfødsel i 2014. Fikk barn igjen i 2015 og 2017.

Da helsesykepleier kom på hjemmebesøk etter at lillebror var født, opplevde jeg at hun ikke ville snakke om gutten vi mistet og følelsene vi hadde rundt dette. Jeg prøvde å si at vi var litt mer bekymret enn mange andre, men dette avfeide hun raskt ved å flytte fokus over på lillebror. Jeg valgte å bytte helsestasjon. Heldigvis har jeg en fin fastlege som tar alle mine små og store bekymringer på alvor. Blir barna syke og jeg alvorlig bekymret ringer jeg legevakten. De gir alltid gode råd.

Anonym mamma

Mistet en tvilling i krybbedød i 2014. Fikk barn igjen i 2018.

Da vårt hjerteplaster ble født, fikk jeg god oppfølging på barsel på Haukeland og på helsestasjonen de første to-tre besøkene. Etter dette var det et nytt ansikt å forholde seg til nesten hver gang. Jeg ble usikker på hvor mye de visste om vår historie, om vi skulle sees igjen og hva som skulle skje videre. På ettårs kontroll fikk jeg igjen ny helsesøster. Hun var veldig fin og god å prate med og den første som tok opp vår historie siden min første helsesøster året før. Siden 2014 har jeg heldigvis hatt en fantastisk psykolog.

Se også:

Fødselsdepresjon og sorg: - Ta barselsorg på alvor!