For noen kommer dette til uttrykk gjennom hvordan de prioriterer sin tid og sitt engasjement, mens andre skifter arbeidsplass. Noen omrokkerer på omgangskretsen sin og andre forteller om et mer intenst og “ærlig liv” med bedre evne til å sette ord på tanker og følelser.

Forskning bekrefter at rundt 80 prosent på sikt opplever personlig vekst og modning. Når det vonde først har skjedd, oppleves det for mange viktig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse. Mange vil arbeide for at dødsfallet kan bidra til at andre får hjelp, som for eksempel å engasjere seg i sorgstøttearbeid eller annet humanitært arbeid. Barnet deres skal ikke dø forgjeves.

Samtidig er det viktig å understreke at ikke alle opplever en slik vekst og modning. For noen vil tapet og konsekvensene av tapet forbli meningsløst og negativt, og for andre vil ikke tapet ha noen særlig innvirkning på hvordan livet videre blir. Ingen bør føle press om å måtte vende tapet til noe positivt, men få aksept for sin erfaring.

Se også: Perspektiver på sorg (artikkel om sorg og utviklingen i forståelse av sorg, av psykolog Oddbjørn Sandvik og fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad).