Håndtering av skyldfølelser og selvbebreidelser (tankekontrollmetode)
Skyldfølelser og selvbebreidelser er svært utbredte også blant dem som har gjort alt det de kunne og som rasjonelt sett ikke har noe å bebreide seg selv for.
Av: Atle Dyregrov
Dette gjelder også etterlatte som kan angre på ting de har tenkt, sagt eller gjort eller ikke har tenkt, sagt eller gjort. Etterlatte kan også plages av tanker om at de skulle sørget mer, at de ikke har lov å glede seg over noe så lenge deres kjære er død osv.
Når vi som mennesker opplever dramatiske situasjoner eller situasjoner som er av stor viktighet for oss, er vi utstyrt med mentale mekanismer som har hatt stor betydning for vår overlevelse som art. For at vi skal kunne lære fra vår erfaring vil vi nesten automatisk se på situasjonen i etterkant for å se om det var noe vi kunne ha gjort, sagt, eller tenkt annerledes, eller ikke ha gjort, sagt eller tenkt. På denne måten vil vi kunne akkumulere erfaring som vi så kan benytte om vi skulle komme ut for en lignende situasjon. Denne mekanismen kobles inn uavhengig av om vi har grunn til å kritisere oss selv eller ikke, det er rett og slett en mekanisme som sikrer at vi utvider vårt handlingsrepertoar og erfaringsbredde slik at vi er bedre rustet til å møte farer og vanskelige situasjoner i fremtiden.
Dessverre er det slik at for noen fortsetter denne måten å tenke på også etter at erfaring er hentet ut, slik at høyst konstruktive mekanismer fortsetter som grubling og tenkning, med skyld og selvbebreidelser som resultat. Da er det viktig å kunne stille konstruktive spørsmål til seg selv som kan bryte denne sirkelen fra innsiden. Om du har selvbebreidelser eller skyldfølelser er det viktig at du ikke bare fokuserer på det negative du kritiserer deg selv for, men også bygger videre på det du greide å gjøre.
Personer som kritiserer seg selv gjør ofte den tankefeil at de tar med seg kunnskap de først har fått i ettertid med seg inn til det tidspunkt da hendelsen startet eller utspant seg og de ikke hadde denne viten. Samtidig er det viktig å understreke at når vi i ettertid har en mekanisme som forsøker å hente ut erfaring fra det vi skulle ha gjort eller tenkt annerledes, kan en forsøke å motvirke en slik negativ fokusering ved å bevisst også foreta en gjennomgang av hva en gjorde bra eller andre konstruktive tanker og handlinger en maktet å tenke eller utføre i situasjonen.
Blant spørsmål som du kan stille til deg selv er:
- Hvor lett var det for meg å påvirke det som skjedde?
- Om du i ettertid kritiserer deg selv for noe, hvordan opplevde du dette midt oppe i situasjonen?
- Hva var det tid til å tenke på da?
- Hva var grunnen til at du gjorde det du gjorde?
- Tenkte du på at du skulle gjøre eller si noe av dette da det skjedde?
- Hvordan kunne du vite hva som skulle skje?
- Hvor mye tid hadde du til å bestemme deg for hva du skulle gjøre?
- Hva gjorde du som du synes var ok?
- Hvis det hadde vært en annen enn deg som var med da det skjedde, hva tror du den personen ville ha gjort?
- Hva ville du tenkt om en annen hadde gjort hva du gjorde? Ville du kritisert han/henne for dette?
Slike sokratiske spørsmål kan bryte negative tankesirkler som medfører selvbebreidelser og skyldfølelser. Men det er svært viktig å si at dersom slike destruktive tankemønstre fortsetter over tid så bør du oppsøke faglig hjelp.
Dette er hentet, med tillatelse, fra psykolog Atle Dyregrovs hefte Selvhjelpsmetoder. Et hefte for etterlatte etter 22. juli terroren.
Se også:
Selvhjelpsmetoder - hvordan håndtere plager og vansker etter tap av barn