Mange foreldre gir uttrykk for et stort behov for å komme i kontakt med andre foreldre som er eller har vært i samme situasjon. Dette kan skje gjennom frivillige organisasjoner som Landsforeningen uventet barnedød (LUB) eller offentlige instanser som driver støttearbeid i form av grupper. Flere etterlatteorganisasjoner har et nett av kontaktpersoner som selv har opplevd å miste barn og som kan ta kontakt for sorgoppfølging. 

Mange foreldre som mister barn har stor nytte av å snakke med andre par som er i samme situasjon. Det kan kjennes godt å kunne snakke med noen som forstår uten at man må forklare. Det kan være godt å kjenne seg igjen i andres beskrivelser og få bekreftet at ”mine følelser er normale”. Det er nyttig å oppleve at andre sliter med de samme problemene og få anledning til å snakke, gjerne om og om igjen, om ulike aspekt ved sorg og den nye livssituasjonen. Det å få fortelle sin historie, spørre hvordan kunne dette skje og dele følelser, tanker og reaksjoner med likesinnede er helsefremmende! 

Det er vanskelig for venner og familie som står de sørgende nær, å lytte over tid. Ofte opplever de at de ikke er i stand til å hjelpe de sørgende til å komme videre. Gjennom en kontaktperson eller sorggruppe i LUB kan etterlatte foreldre få dekket et behov for å snakke om sorgen lenge etter at omgivelsene forventer at paret skal ha sluttet å sørge. Kanskje forbindes sorggrupper med noe veldig trist, men mange opplever like fullt at dette er et godt sted å være. Et sted der det til og med er humor! Det er befriende å ha lov til å le midt i sorgen, uten å få dårlig samvittighet og være redd for å bli misforstått på ikke å sørge nok. En sorggruppe kan være ledet av helsepersonell og/eller av personer som selv har mistet barn og som har blitt kurset i sorgstøttearbeid.