Sorg og sorgreaksjoner

Påtrengende minner, kroppslige plager, søvnproblemer, bekymring og skyldfølelse er normalt, men kan ødelegge for sorgarbeidet ditt. Gode selvhjelpsmetoder kan brukes til å komme igjennom sorgplagene.

Sorg er naturlig og nødvendig i tiden etter store tapsopplevelser. Sorg er smertefullt og gir gjerne fysiske plager og den krever ofte store anstrengelser. Vi snakker derfor om sorgarbeid: det arbeidet den sørgende gjør for å ta innover seg og på en eller annen måte forsone seg med tapet.

Sorg er individuelt, det er stor variasjon i reaksjoner og uttrykk. Det finnes et stort spekter av hva som er vanlig og normalt.

Det er en myte at alle må gjennomgå en sorgbearbeiding. Opp mot 20 % føler ikke sterk sorg verken rett etter dødsfallet eller senere, og har følgelig ikke behov for å bearbeide sin sorg.

Umiddelbare reaksjoner

I begynnelsen opplever mange sjokk og vantro, hjelpeløshet og nummenhet, gjerne i kombinasjon med sterke kroppslige reaksjoner. Du kan oppleve sterke, ukjente reaksjoner og nye følelser som kan virke skremmende og rare.

Kanskje går det flere dager du er ute av stand til å føle noe som helst. Du opplever det hele som uvirkelig, følelser blir satt på vent og all energi rettes mot å håndtere den plutselige oppståtte situasjonen. Kanskje gråter du ikke i det hele tatt de første dagene.

Følgende reaksjoner er vanlige umiddelbart:

• Endret tidsfølelse. Mange opplever at tiden står stille. Derfor klandrer noen seg for at man handlet for sent, eller man opplever at ventetiden ble lang på hjelp. Endret tidsfølelse gir etterlatte mulighet til å gradvis ta inn over seg det som er skjedd.
• Sjokkreaksjoner som vantro og nummenhet gir en slags mental beskyttelse mot at man overveldes av sterke følelser som kan føre til handlingslammelse. Det tar tid før det går helt opp for en hva som faktisk er skjedd.
• Tankeras. Mange opplever et ras av tanker og spørsmål om hva som nå vil skje.
• Du kan også oppleve sterke, ukjente reaksjoner og nye følelser som kan virke skremmende og rare. Skjelving, hjertebank, kvalme, frysninger, svimmelhet og uro er eksempler på dette.

Denne tiden er ofte kaotisk og uoversiktlig, noen opplever at bilder og minner brenner seg fast, andre husker ingen ting. Det fysiske fraværet av et kjært barn, som det å holde et barn i armene, og drømmene om alt man skulle gjøre sammen, gir ofte sterke smerteopplevelser.

Sorgreaksjoner og sorguttrykk

Vanlige reaksjoner over tid er varierte i uttrykk og intensitet. Fordi sorg er svært individuelt, opplever noen å ha sterke og synlige uttrykk, mens andre opplever fravær av slike sterke følelser. Begge deler er normalt og det handler om å tilpasse seg en ny livssituasjon på sin egen måte.

Det er viktig at du aksepterer reaksjonene som måtte komme og ikke skyver dem bort. Sorgreaksjoner er ikke et uttrykk for sykdom eller at man holder på å bli gal, men viser en sunn og viktig reaksjon på en unormal situasjon.

Vanlige sorgreaksjoner:

• Fysiske plager og smerter
• Trøtthet
• Gjenoppleve det som har skjedd, enten det å få dødsbudskapet eller finne barnet dødt, selve fødselen eller tiden sammen med det døde barnet.
• Søvnproblemer.
• Gjenopplevelser og vanskelige tanker kan ofte komme om kvelden, eller som mareritt om natten. Da kan det være vanskelig å få sove. Søk hjelp dersom dere ikke får sove over lengre tid. Se også: Selvhjelpsmetoder.
• Skyld og selvbebreidelse. ”Kunne jeg gjort noe for å forhindre dødsfallet?”
• Skam. Tanker som ”jeg klarte ikke å føde et levende barn” og ”jeg klarte ikke å ta vare på barnet mitt” er vanlige. Å miste et barn er ikke noe å skamme seg over!
• Misunnelse overfor gravide og andre med barn.
• Savn, sterk lengsel, tomhet
• Gråt og tristhet
• Energiløshet, tappet for krefter
• Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer, sorg er altoppslukende
• Bekymring og angst (“alt kan skje”, redd noe skal skje andre familiemedlemmer)
• Sårbarhet
• Aggresjon og økt irritabilitet
• Frykt for å gå fra forstanden. Det er ikke uvanlig både å ”se” og ”høre” barnet man har mistet.

Sorg påvirker dine relasjoner

Sorg er derfor ikke bare noe som skjer inni oss, men også mellom mennesker. Mange sliter med la tapet få en naturlig plass i sine relasjoner. Sorg påvirker dine relasjoner og familiedynamikken.

Når du er i sorg har du ofte ikke krefter til å vise støtte og omsorg overfor din partner og eventuelt andre barn. Dette kan føre til misforståelser og konflikter. Ved å være klar over hva sorg kan gjøre med voksne og barn, og relasjonen dem i mellom, er man bedre forberedt på og rustet til å takle utfordringene som vil komme. 

Se også  Parforhold og sorg, Barns sorg og Å miste et barnebarn.

Sorgreaksjoner over tid

Sorg tar tid, ofte mye lenger tid enn den sørgende og omgivelsene forventer. Nye reaksjoner kan komme, og andre følelser og vansker kan vende tilbake. Mange opplever økt angst eller frykt, og behovet for å beskytte sine nærmeste er sterkt. Over tid vil bølgedalene avta i styrke og lengde.

For mange er tre til tolv månender etter dødsfallet den vanskeligste perioden. Alt gjøres for første gang uten barnet, og omgivelsene (og du selv) forventer gjerne at det etterhvert skal bli lettere, mens erfaringen er at det oppleves mye tyngre i en periode. Noen dager eller perioder kan være spesielt tunge. Særlig kan merkedager som fødsel- og dødsdato, høytider m.m. være tøffe i flere år.

Det er en myte at tiden leger alle sår, men et sunt sorgarbeid hjelper såret til å gro og bli til et arr. Tiden blir en venn. Det vil ikke alltid være like smertefullt. Nedturene blir med tiden ikke så dype og lange, og du vil etterhvert kjenne dem igjen og vite mer om hvordan du kan håndtere dette.

Savn og vemod vil alltid kunne være der, men etter hvert vil gode minner være mest fremtredende.

Ensomhet og bagatellisering

Det å miste et barn oppleves av mange som en ensom sorg. Det er sjelden og naturstridig at barn dør og de fleste har verken erfaring med eller kunnskap om sorg etter et barns død.

Omgivelsene blir ofte usikre og mangler forståelse av hvor altomgripende, fysisk og langvarig denne sorgen er. Der få eller ingen har møtt barnet som døde, kan opplevelsen av ensomhet forsterkes. Mennesker rundt de etterlatte som ikke har blitt kjent med barnet, har ofte vanskelig for å forholde seg til tapet.

Det oppleves veldig vondt for foreldrene når tapet bagatelliseres gjennom utsagn som «Dere kan jo få et nytt barn», «Det var godt han fikk slippe, han var jo så syk». Et barn kan aldri erstattes og drømmene om framtiden er plutselig totalt forandret.

Å bearbeide sorg

Sorgen bearbeides ved å pendle mellom tapets smerter, lengsel og savn, og å ta pause ved å gjøre ting som trekker tankene borte fra det vonde.

Det handler om å evne både “å gå nær det som har skjedd” og å “melde seg på” livet eller gradis ta del i hverdagslige aktiviteter igjen. Målet er ikke å løsrive seg fra den døde, men å utvikle et indre bilde av den døde der minner og savn får sin naturlige plass i livet.

En sunn sorgprosess handler derfor om å finne en form for balanse mellom å gå nær og ta avstand til tapet og savnet, mellom å være i sorgen og det å ikke tenke på det. Etter hvert som tiden går, vil sorgen være mest i bakgrunnen og komme "til overflaten" noen ganger, enten når du selv velger det eller det er spesielle dager, perioder eller opplevelser som trigger det.

Ved sorg kan man ha lite lyst og overskudd til å delta i sosialt liv, arbeid og å være i fysisk aktivitet. Å være mer aktiv og deltakende, kan hjelpe den sørgende til ikke å bli stengt inne med vanskelige tanker. Man trenger pusterom i sorgen. Kanskje du i starten må presse deg litt for å gjøre ting du tidligere satte pris på? Selv om et tap krever mye av ens oppmerksomhet, kan en trenge å delta i sammenhenger der en får bekreftelse på andre sider ved seg selv.

Tosporsmodellen / toprosessmodellen

For noen kan det være til hjelp å se på sorg med et litt teoretisk blikk. Den mest anerkjente modellen for å forstå sorg er toprosessmodellen: Vi veksler mellom å ha fokus på det vi har mistet (tapsorientering) og det å gå videre i livet uten den døde (gjenoppbyggingsorientering). For å kunne lære å leve med sorgen, er denne vekslingen i oppmerksomheten viktig.

Her kan du se og høre hvordan en av verdens fremste forskere Robert Neimeyer fra USA snakker om denne modellen.

i

Å "gå nær det som har skjedd", eller være tapsorientert, kan bety å tenke på den døde, se på bilder og filmer, høre på musikk som minner om den døde eller gjøre ting som den døde likte å gjøre eller som dere pleide å gjøre sammen. Eller det kan handle om å gråte eller være mye sint og fortvilet. Å gå nær sorgen skaper ofte vonde eller sterke følelser, og det tar mye krefter. Det å være tapsorientert kan innebære å unngå eller benekte ting som kan bidra til å bearbeide sorgen, noe som over tid også koster krefter.

Å "melde seg på" livet igjen, handler om å ha oppmerksomheten på vanlige dager og livet videre (gjenoppbygging), det du gjør for å få et pusterom eller litt "fri" fra det som er vondt. Det kan være å drive med fritidsaktiviteter eller fysisk trening, fordype seg i musikk eller litteratur, eller se på film og serier. Det kan også være å jobbe ekstra mye med skole og studier eller engasjere seg i sosiale aktiviteter eller nye relasjoner. Når du er i dette "frirommet" kan du hente litt krefter til også å kunne besøke "sorgrommet" innimellom - noe de fleste trenger.

Vekselsvirkningen mellom å være i sorgen (konfrontere og minnes) og å reorientere seg mot livet igjen er en vanlig og god måte å mestre tapet på. I dette arbeidet trenger den etterlatte anerkjennelse for tapet, tid og rom til å sørge, støtte og omsorg fra omgivelsene.

Å gjenoppta daglige rutiner

Både for voksne og barn er det viktig å gradvis gjenoppta dagligdagse rutiner. Dette skaper struktur og oversikt i en ellers kaotisk og sterk følelsesmessig situasjon. For mange kan det derfor være bra å vende tilbake til skole eller arbeid så snart situasjonen tillater det. Like fullt er det viktig å kjenne på egen kapasitet og behov, og ikke presse seg for mye. Det kan være nødvendig med sykmelding eller permisjon i kortere eller lengre perioder.

Finn ut hva du selv kan klare å gjøre, og ta i mot hjelp til hverdagslige ting som oppleves vanskelig eller umulig å få til. Dette er også en god måte for mennesker rundt å være til stede for de etterlatte på.

Er det andre barn i familien trenger disse å gjenoppta aktiviteter som kan gi barna forutsigbarhet og pause fra den sorgtunge stemningen i hjemmet. Se også Barns sorg.

Se også: Å vende tilbake til jobb.

Unngå sosial isolering

Den viktigste hjelpen og støtten etterlatte kan få, er støtte og omsorg fra sitt sosiale nettverk.

Sosial isolering gir mye tid til grubling. Deltakelse i sosialt liv, gir adspredelse og mulighet til å ta litt “fri” fra sorgen. Et godt råd til etterlatte kan være å si ifra til familie og venner at de gjerne prøver å være med, men må ha mulighet til å trekke seg tilbake når det blir for mye eller for vanskelig.

I begynnelsen kan gamle samtaletemaer opplevelse meningsløse eller uengasjerende, og det kan være krevende å finne seg til rette.

Sorgen over barnets død må få plass i relasjonen nettverket. Dette forutsetter at både de sørgende selv og de andre er åpne om det som har skjedd, og gir plass til samtale om de etterlatte ønsker det. Tilbaketrekning øker risikoen for komplisert sorg.