Dødsstedsundersøkelser er bra for sorgen
Foruten å ivareta barnets rettssikkerhet, bidrar dødsstedsundersøkelser til å redusere skyldfølelse og unødig grubling hos foreldrene. Ingen har angret på at de har deltatt.
Dette viser den nylig publiserte evalueringen av foreldres opplevelse av å delta i en dødsstedsundersøkelse. Evalueringen er gjort av psykolog Pål Kristensen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Til hjelp i sorgen
Rapporten viser at flertallet av foreldre opplever en betydelig nytteverdi av undersøkelsen. Selv om foreldre finner dødsstedsundersøkelsen krevende, svare 70 prosent at den har vært til hjelp i sorgen. Tidlig tilgang på faktainformasjon fra kompetente og omsorgsfulle fagfolk fremheves som det viktigste ved undersøkelsen.
Ca. halvparten av foreldrene rapporterer en reduksjon i skyldfølelse og grublerier om man har gjort noe galt eller kunne forhindret dødsfallet, noe som tilskrives at man har deltatt i dødsstedsundersøkelsen. Nær alle foreldrene ville anbefalt andre å delta, og ingen har angret på at de hadde deltatt.
Les mer om og last ned rapporten fra NKVTS: Undersøkelse av dødsstedet ved plutselig og uventet barnedød. En evalueringsstudie
Hør radiointervju med etterlatt mamma og LUB-medlem Gunhild Reistad, rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum og psykolog Pål Kristensen på NRK P2 Ekko: Ekko-gjenhør 7. juni kveld
Problematisk med frivillig ordning
Siden 2010 har Norge hatt en ordning med frivillig dødsstedsundersøkelse når barn under 4 år dør plutselig og uventet i hjemmet, og det ikke er mistanke om kriminelle handlinger. Målet er å få økt kunnskap om årsaken til at barn dør brått og uventet slik at slike dødsfall kan forebygges.
LUB har vært en pådriver for dødsstedsundersøkelser, sammen med rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum og hans gruppe ved Oslo universitetssykehus.
Evalueringsrapporten viser at så mange som 25 prosent av foreldrene takker nei til å delta i dødsstedsundersøkelse.
– Vi har fortsatt ikke nok kunnskap om hvorfor såpass mange takker nei. Det rapporten viser er at ikke alle foreldre orker å forholde seg til både politiets undersøkelse og dødsstedsundersøkelsen så kort tid etter dødsfallet. Andre takker nei fordi de får for dårlig informasjon fra sykehuset, og noen har opplevd at sykehuset har satt spørsmålstegn ved nytten av å gjennomføre en dødsstedsundersøkelse. Flere foreldre har senere angret på at de takket nei, skriver Pål Kristensen og rettsmedisiner Torleiv O. Rognum og i kronikk i Aftenposten 6.6.18: Hvert år dør 30 barn plutselig og uventet i Norge. Er det på tide å gjøre dødsstedsundersøkelse obligatorisk?
– En mulig konsekvens av dagens ordning er dødsstedet ikke alltid blir undersøkt. Det kan skje hvis politiet ikke har mistanke om at noe straffbart har skjedd, og foreldre samtidig takker nei til dødsstedsundersøkelse. Resultatet kan bli at viktig informasjon kan gå tapt, mener Kristensen og Rognum.
Kompetente fagfolk med gode omsorgsevner er avgjørende
– Dødsstedsundersøkelser bidrar til å avklare dødsårsak og omstendighetene ved dødsfallet, og trygger derfor rettssikkerheten til både det døde barnet og foreldrene. Undersøkelsene har også betydelig nytteverdi for foreldre i sorg og krise. Sett i lys av disse positive konsekvensene, skulle også vi gjerne sett at dette ble en obligatorisk ordning, sier generalsekretær i LUB Trond Mathiesen.
– At undersøkelsene utføres av kompetente fagfolk med gode omsorgsevner er imidlertid en avgjørende faktor for de positive konsekvensene vi her ser. Vi mener derfor en obligatorisk ordning må forutsette krav til kompetanse og personlig egnethet hos de som skal gjøre undersøkelsene.
Se også: