I WHOs retningslinjer for tubebæring for små eller for tidlig fødte barn understrekes det at barn er sårbare for passiv røyking og at dette bør unngås i barnets nærvær. Vi vet også at barn som sovner ved siden av foreldre som er røykere, har økt risiko for plutselig spedbarnsdød. Mødre og fedre som røyker bør derfor ikke bære i tube.

Selv om hovedrådeter er unngå å samsove eller ha hud mot hud-kontakt dersom du snuser, blir riskoken mindre og mindre desto mer reduksjon i snusdoser og tid fra du snuste til du samsover er. Risikoen ligger i at man blir mer avslappet, litt sløvere og kan reagere seinere på barnets signaler. Eller at man kan skape et for varmt og klamt sovemiljø for spedbarnet. Dette betyr at risikoen reduserer jo mindre du snuser eller jo lengre tid fra nikotinbruk til det praktiseres hud mot hud eller samsoving.

Premissene for disse rådene er disse:
1. Vi vet mye om røyking, men lite om snus fra forskningen.
2. Vi vet ikke sikkert hva det er med røyking som gjør at det er økt risiko for krybbedød ved samsoving når den barnet samsover med, har røkt, dvs vi vet ikke om det er nikotinets effekt på barnet,  eller om det er andre stoffer i røyken som påvirker den voksne og/eller barnet
3. Vi tror at nikotin i hovedsak overføres via morsmelk, men kan ikke utelukke overføring av stoffer fra tobakksbrukeren til barnet via hud-mot-hud.
4. Fordi vi ikke kan frikjenne snus er det rimelig å fraråde samsoving for de som snuser på samme måte som for de som røyker.
5. Hud-mot-hud brukes ofte i hvilesituasjoner og det er dermed mulighet for at den voksne og barnet sovner i en samsovings-situasjon.  

Dette munner ut i en tilbakeholdenhet for tubebæring/kengurumetoden dersom mor og partner er snusere/røykere med mindre det er andre medisinske råd som er gjeldende.