Presentasjon av styret i LUB Nordland

Hilda (leder)

Jeg heter Hilda Sigurdardottir og som navnet mitt tilsier så er jeg fra Island. Jeg bor i Bodø, sammen med min ektemann, Marius, og verdens beste bonusdatter, Ingeborg Marie, på 12 år. Vi har alltid ønsket oss barn, men så er det dessverre sånn, at det er ikke så lett for alle å bli gravide. Tiden gikk, håpet ble mindre, men så plutselig fikk vi positivt graviditetstest! Nå skulle alt forandre seg, hverdagen bli en annen og vi var klar, alle tre. Vår etterlengtede sønn, Åsmund Tobias, kom prematur i uke 27 og han var helt perfekt! Alt så bra ut, vi fikk stelle han, ha kengurutid, synge for han og leve i en liten boble sammen med han. Plutselig skjedde alt så fort. Helt uventet fikk han en infeksjon og der lå vi med han i våre armer, mens han tok sitt siste åndedrag. Han ble kun 5 dager gammel, et kort liv, men et helt liv med masse kjærlighet. Vi er veldig takknemlige for disse 5 dagene, men det var ikke sånn det skulle bli. Vi kan trygt si at alt forandret seg, hverdagen ble en annen, men vi var ikke klar.

Heldigvis sto jeg og Marius så sterkt sammen, med vår nydelige Ingeborg. Vi setter stor pris på de menneskene rundt oss som gir rom for sønnen vår, de som «tåler» å høre om han og som forstår at han alltid vil være en del av våre liv. Mange av disse menneskene fant vi igjennom LUB, som vi ble kjent med i 2018. Det gir oss mye å treffe andre som forstår, nesten uten at man trenger å si et ord. Jeg har vært veldig engasjert i LUB fra første stund. Jeg begynte som styremedlem i LUB Nordland i 2019, men ble styreleder i 2020. Jeg ble engasjert i å få opp aktiviteten i LUB Nordland og det gleder meg mye når vi medlemmer kommer sammen og har flere fine stunder i løpet av året.

Det er viktig at LUB finnes sånn at vi likepersoner, kan åpne våre armer til andre som dessverre blir å komme etter. Jeg er også kontaktperson og holder på med sorggruppe på nett, med en annen kontaktperson i LUB.

Jeg håper å lykkes med at andre føler støtte og styrke fra meg og at medlemmer får gode treff med LUB familien, igjennom LUB Nordland.

For meg er sorg mye kjærlighet så når vi minnes vår Åsmund Tobias vil vi ha fokus på kjærligheten, mer enn sorgen, selv om vi vet vi alltid må leve med sorgen også.

«I live on…because I need to make you proud».

Mari-Ann (styremedlem) og Allan (kasserer)

Våre navn er Mari-Ann Nergård Johansen og Allan Zvanut. Vi er henholdsvis 43 og 46 år gamle og bor i Sandnessjøen. Der jobber Mari-Ann som lærer ved Sandnessjøen videregående skole og Allan som konsulent hos Statens Vegvesen.

I mai 2015 mistet vi vår høyt ønskede og elskede mellomstesøster, Alma Olava i uke 36 og dette endret livene våre radikalt. Det var en rystelse uten sidestykke og veien til der vi er i dag har vært kronglete, komplisert og veldig krevende, men også lærerik på mange måter. Alma har en fantastisk storebror, Teodor Frimann, som er født i 2013 og i januar 2020 kom datterskatten Ragna Lovise, og en ny æra etter Alma har startet.

Barna vi har fått levende med oss heim er våre livslys og udiskutabelt beste hjerteplastre, men LUB har på mange måter også vært en unik støtte for oss. Både gjennom all informasjonen, kursene og likepersonstøtten, men også gjennom gode vennskap knyttet blant annet inne på LUB sitt foreldreforum. Vi ønsker å være her for de som dessverre må bli en del av vår klubb og vi er begge to sertifiserte kontaktpersoner via LUB.

Å møte likesinnede som har gått – og fortsatt går – på den veien er viktig både med tanke på folkehelse og i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men det er også viktig å ha et fellesskap fordi at det å miste et barn etterlater et ekko i hjertet og man kan befinne seg på et ensomt og veldig mørkt sted over tid og i bølgedaler. Å vite at det er trøst, håp og forståelse å finne selv når dagene er som mørkest er viktig. Alma døde ikke forgjeves og i arven etter henne finner vi styrke, mot og takknemlighet som noen av momentene vi har tatt med oss etter den mørkeste maimåneden i 2015.      

Kathrin Hübner (sekretær og informasjonsansvarleg)

Mitt namn er Kathrin Hübner, eg er 36 år, jobbar som barnehagelærar og bur i Leirfjord saman med sambuaren min Jim, ei katt og ein hund. I mars 2020 vart vi foreldre til Wiljar, som døydde i veke 35 på grunn av alvorleg og for seint oppdaga blodforgiftning hos meg. Sorgen over og tapet av Wiljar vart mangdobla av det livstruande sjukdomsforløpet og at legane måtte gjennomføre ein hysterektomi for å berge livet mitt. Wiljar er mitt fyrste og einaste barn.

Dei siste åra har eg deltatt i fleire av LUB sine arrangement, deriblant Wave of Light, sorggruppe og terapeutisk skrivekurs og i 2022 bestemte eg meg for å bli med i styret i LUB Nordland. I 2023 tok eg sorgstøttekurset for å bli kontaktperson i LUB.

På grunn av min alvorlege sjukdomstilstand då Wiljar døydde, har vi svært få minne etter han – vi fekk aldri sett eller halde han og har kun bilete og fot- og håndavtrykk. Engasjementet mitt i LUB er ein del av Wiljars arv og terapi for meg.

LUB har for meg opna ei dør til eit fellesskap og vegen ut av einsemda i tapet og sorgen. Eg vil dessutan gjerne bidra til at andre som mistar barn i dødfødsel får moglegheit til å samle fleire minne med sine barn enn det vi fekk, for eksempel gjennom minneboksar eller liknande.

Laila Lovise Bjølgerud (styremedlem og informasjonsansvarleg)

«𝘿𝙪 𝙢å 𝙩𝙖 𝙥å 𝙙𝙞𝙣 𝙚𝙜𝙚𝙣 𝙢𝙖𝙨𝙠𝙚 𝙛ø𝙧 𝙙𝙪 𝙠𝙖𝙣 𝙝𝙟𝙚𝙡𝙥𝙚 𝙖𝙣𝙙𝙧𝙚».

Hei, jeg heter Laila og er nytt styremedlem i LUB Nordland fra 2023. Jeg bor i Bodø sammen med min mann, vår sønn Nore og katten Morris.

I 2015, etter 5 spontanaborter, kom det endelig en spire som satt som den skulle. Vi gledet oss enormt til å møte lillemann. Men det gikk dessverre ikke helt som planlagt. Jeg fikk premature rier 1. mai og ble satt på riehemmende drypp i 3 dager. 2 dager senere ble jeg skrevet ut, med beskjed om å komme på kontroll halvannen uke senere. Lørdag samme uke dør lille store Viljar i magen min. Han kom til verden i en stille fødsel 12. mai. Født i uke 33+2. 

Ett år seinere kommer lillebror Nore til verden i uke 33+6 med keisersnitt. Frisk og fin. Vårt magisk fine lille hjerteplaster.

Jeg prøvde å være en del av LUB etter dødfødselen, men for meg ble det dessverre for vanskelig. Det har tatt mange år å forsone seg med sorgen. Først etter 16 måneder med traumeterapi pga. komplisert sorg følte jeg meg klar. 

Mine ønsker har hele tiden vært å hjelpe andre i samme situasjon. Det tok litt tid, jeg måtte ta på min egen maske før jeg ble klar for å hjelpe andre. Jeg gleder meg og håper å bidra til samhold og fellesskap i LUB Nordland. 

Lise Liljeström (styremedlem)

Jeg heter Lise, og er nytt styremedlem i LUB Nordland fra 2023. Jeg er 34 år, bor i Lofoten, og jobber som vernepleier. Jeg er gift med Oskar, og sammen har vi Vanessa (5), Bianca og Naomi (1).

I mai 2020 mistet vi datteren vår Bianca i svangerskapsuke 38+5. Hun var frisk, men døde i magen grunnet infarkt i morkaken og navlesnorfeste som lå på kanten av morkaken. Siden fødselen gikk så fort, fikk vi først beskjed etter fødselen om at Bianca var død. Å gå fra glede, lykke og forventning over å møte den lille, ble snudd til total krise og en bunnløs sorg. I tillegg til min egen sorg måtte vi håndtere storesøsters sorg, samtidig som hun var til stor støtte for oss. Jeg har lært å leve med sorgen, men vi vil alltid være en for lite, og savnet vil nok alltid være der.

Jeg tok LUB sitt kurs i frivillig sorgstøttearbeid i 2023. I mitt verv som styremedlem håper jeg at jeg kan være med å bidra til å hjelpe og støtte andre som opplever det verste en forelder kan oppleve, å miste et barn. Vi har fått så mye støtte fra LUB, og jeg vet hvor viktig det er med oppfølging når du er nyrammet. Fellesskapet med andre som også har mistet det umistelige er veldig fint. Jeg ønsker å være et lys for noen som står i mørket, slik LUB var lyset for meg etter at vi mistet Bianca. Dette er min motivasjon for å være styremedlem og kontaktperson. Arbeidet som frivillig i LUB blir min "Bianca-tid".