Likepersonstøtte er en annerledes form for hjelp enn profesjonell hjelp, den fyller andre behov og anerkjenner sorgens omfattende konsekvenser gjennom å normalisere tanker og følelser. En likeperson er ikke en fagperson, men en frivillig som selv har erfaringer med å ha mistet barn og som har fått opplæring i det å være en frivillige sorgstøtteperson.

Likepersonstøtten i LUB vedvarer ofte over tid fordi behovet for støtte endres etter hvert som sorgen forandrer form og karakter.

Ikke minst gir likepersonstøtte et håp om en framtid når livet synes svart og meningsløst.

Likepersonstøtten i LUB gis gjennom:

 

Et livshåp
"Da jeg traff kontaktpersonen fikk jeg livshåpet tilbake. Jeg så at det er mulig å overleve og finne tilbake til et meningsfylt hverdagsliv der også gleden har sin plass – sammen med savnet og vemodet over at barnet mitt døde."