Hilda (leder)

Portrettbilde av Hilda som holder en plakat med "Åsmund"

Jeg heter Hilda Sigurdardottir og som navnet mitt tilsier så er jeg fra Island. Jeg bor i Bodø, sammen med min ektemann, Marius, og verdens beste bonusdatter, Ingeborg Marie, på 14 år. 

Året 2017 startet så bra! Vi fant ut at vi var gravide og vi var alle tre så spente på den nye hverdagen som ventet på oss i oktober. Vår etterlengtede sønn, Åsmund Tobias, kom prematur i uke 27 og han var helt perfekt! Alt så bra ut og vi levde i en liten boble sammen med han…men det skulle ikke vare… Plutselig skjedde alt så fort. Helt uventet fikk han en infeksjon og der lå vi med han i våre armer, mens han tok sitt siste åndedrag. Han ble kun 5 dager gammel, et kort liv, men et helt liv med masse kjærlighet. Vi er veldig takknemlige for disse 5 dagene, men det var ikke sånn det skulle bli. Vi kan trygt si at alt forandret seg, hverdagen ble en annen, men vi var ikke klar.

Heldigvis sto jeg og Marius så sterkt sammen, med vår nydelige Ingeborg. Vi setter stor pris på de menneskene rundt oss som gir rom for sønnen vår, de som «tåler» å høre om han og som forstår at han alltid vil være en del av våre liv. Mange av disse menneskene fant vi igjennom LUB, som vi ble kjent med i 2018 og det var vår redning!

Jeg har vært veldig engasjert i LUB fra første stund. Jeg begynte som styremedlem i LUB Nordland i 2019 og ble styreleder i 2020 og har det vervet enda. Jeg syns jeg er så heldig å være en del av styret med andre engasjerte styremedlemmer.

Det er viktig at LUB finnes - at vi har hverandre - vi som har fått livene våre snudd opp ned. Det er godt for oss likepersoner, som kan åpne våre armer til andre som dessverre blir å komme etter. Jeg er også kontaktperson og håper å lykkes med at andre føler støtte og styrke fra meg, og at medlemmer får gode treff med LUB familien, igjennom LUB Nordland.

For meg er sorg mye kjærlighet og når jeg er med LUB familien så er det min Åsmund Tobias tid, sammen med kjærligheten til alle de barna som binder oss sammen. 

Vi fortsetter… «I live on…because I need to make you proud».

Allan (kasserer)

Mariann og Alan som holder lille datteren

Mitt navn er Allan Zvanut og er 46 år gamle og bor i Sandnessjøen. Jeg jobber som konsulent hos Statens Vegvesen.

I mai 2015 mistet vi vår høyt ønskede og elskede mellomstesøster, Alma Olava i uke 36 og dette endret livene våre radikalt. Det var en rystelse uten sidestykke og veien til der vi er i dag har vært kronglete, komplisert og veldig krevende, men også lærerik på mange måter. Alma har en fantastisk storebror, Teodor Frimann, som er født i 2013 og i januar 2020 kom datterskatten Ragna Lovise, og en ny æra etter Alma har startet.

Barna vi har fått levende med oss heim er våre livslys og udiskutabelt beste hjerteplastre, men LUB har på mange måter også vært en unik støtte for oss. Både gjennom all informasjonen, kursene og likepersonstøtten, men også gjennom gode vennskap knyttet blant annet inne på LUB sitt foreldreforum. Vi ønsker å være her for de som dessverre må bli en del av vår klubb og vi er begge to sertifiserte kontaktpersoner via LUB.

Å møte likesinnede som har gått – og fortsatt går – på den veien er viktig både med tanke på folkehelse og i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men det er også viktig å ha et fellesskap fordi at det å miste et barn etterlater et ekko i hjertet og man kan befinne seg på et ensomt og veldig mørkt sted over tid og i bølgedaler. Å vite at det er trøst, håp og forståelse å finne selv når dagene er som mørkest er viktig. Alma døde ikke forgjeves og i arven etter henne finner vi styrke, mot og takknemlighet som noen av momentene vi har tatt med oss etter den mørkeste maimåneden i 2015.      

Kathrin (sekretær)

Kathrin på sønnens grav

Mitt namn er Kathrin Hübner, eg er 36 år, jobbar som barnehagelærar og bur i Leirfjord saman med sambuaren min Jim, ei katt og ein hund. I mars 2020 vart vi foreldre til Wiljar, som døydde i veke 35 på grunn av alvorleg og for seint oppdaga blodforgiftning hos meg. Sorgen over og tapet av Wiljar vart mangdobla av det livstruande sjukdomsforløpet og at legane måtte gjennomføre ein hysterektomi for å berge livet mitt. Wiljar er mitt fyrste og einaste barn.

Dei siste åra har eg deltatt i fleire av LUB sine arrangement, deriblant Wave of Light, sorggruppe og terapeutisk skrivekurs og i 2022 bestemte eg meg for å bli med i styret i LUB Nordland. I 2023 tok eg sorgstøttekurset for å bli kontaktperson i LUB.

På grunn av min alvorlege sjukdomstilstand då Wiljar døydde, har vi svært få minne etter han – vi fekk aldri sett eller halde han og har kun bilete og fot- og håndavtrykk. Engasjementet mitt i LUB er ein del av Wiljars arv og terapi for meg.

LUB har for meg opna ei dør til eit fellesskap og vegen ut av einsemda i tapet og sorgen. Eg vil dessutan gjerne bidra til at andre som mistar barn i dødfødsel får moglegheit til å samle fleire minne med sine barn enn det vi fekk, for eksempel gjennom minneboksar eller liknande.

Lise (styremedlem)

Jeg heter Lise, og er nytt styremedlem i LUB Nordland fra 2023. Jeg er 34 år, bor i Lofoten, og jobber som vernepleier. Jeg er gift med Oskar, og sammen har vi Vanessa (5), Bianca og Naomi (1).

I mai 2020 mistet vi datteren vår Bianca i svangerskapsuke 38+5. Hun var frisk, men døde i magen grunnet infarkt i morkaken og navlesnorfeste som lå på kanten av morkaken. Siden fødselen gikk så fort, fikk vi først beskjed etter fødselen om at Bianca var død. Å gå fra glede, lykke og forventning over å møte den lille, ble snudd til total krise og en bunnløs sorg. I tillegg til min egen sorg måtte vi håndtere storesøsters sorg, samtidig som hun var til stor støtte for oss. Jeg har lært å leve med sorgen, men vi vil alltid være en for lite, og savnet vil nok alltid være der.

Jeg tok LUB sitt kurs i frivillig sorgstøttearbeid i 2023. I mitt verv som styremedlem håper jeg at jeg kan være med å bidra til å hjelpe og støtte andre som opplever det verste en forelder kan oppleve, å miste et barn. Vi har fått så mye støtte fra LUB, og jeg vet hvor viktig det er med oppfølging når du er nyrammet. Fellesskapet med andre som også har mistet det umistelige er veldig fint. Jeg ønsker å være et lys for noen som står i mørket, slik LUB var lyset for meg etter at vi mistet Bianca. Dette er min motivasjon for å være styremedlem og kontaktperson. Arbeidet som frivillig i LUB blir min "Bianca-tid".

 

Jørgen (styremedlem) 

Mitt navn er Jørgen Ingvaldsen. Er 38 år, gift og far til 3 små nydelige smårollinger. 
Ei på 8 år og ei på 4 år. 

Nora er med oss i hverdagen slik som de andre barna våre, bare mindre fysisk tilstedeværelse. 

Vi mistet Nora 2 uker før fødsel, vi vet ikke hvorfor.

Støtten jeg har følt via LUB og medlemmene der har vært enormt støttende igjennom noen tunge tider.

Vi er alle mennesker som trenger støtte og bare at noen hører på oss noen ganger. 

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker.