Jeg er mamma til tre nydelige jenter: Taylor-Madison på 19 år, Emily-Madelene som skulle ha vært 10 år og Sofia på 5 år. Jeg og Pål Marius mistet vårt første felles barn Emily-Madelene i mars 2013. Hun døde i magen min i uke 37+5, årsaken var mulig blodpropp i morkaken.

Idet vi fikk beskjeden av legen på Ullevål at hjertet hadde sluttet å slå, tenkte jeg at nå blir livet forandret for alltid - jeg vil aldri bli lykkelig igjen!

Jeg fant LUB ganske tidlig etter at vi mistet Emily. Fra min fantastiske familie og venner, og gjennom LUB og menneskene jeg har møtt der, har jeg fått verktøyene til å jobbe med sorgen, og enorm støtte til å komme meg videre i livet. Jeg kan med hånden på hjertet si at livet har blitt fint igjen. Savnet etter Emily vil aldri forsvinne, men jeg har lært meg at sorgen og livet må få lov til å gå hånd i hånd.

Jeg har vært så heldig å ha blitt valgt som styreleder i Oslo og Akershus, samtidig er jeg sorgguppeleder for verdens fineste gjeng. I tillegg har jeg fått lov til å være kontaktperson til en fantastisk person som jeg allerede har lært mye av.  Årets styre er fylt med fine empatiske mennesker som har mye å gi til dem som kommer etter oss. Jeg gleder meg til å se hva vi kan få til. Sammen håper jeg vi kan utgjøre en forskjell og være til stede for alle som trenger oss.

En av mine hjertesaker er at ingen skal stå alene når de forlater sykehuset uten barnet sitt. Jeg håper at vi kan komme dit at støtten allerede starter der. I tillegg er jeg opptatt av at søsken skal få bedre oppfølging, slik at de også kan føle på likepersonstøtte og få hjelp til å bearbeide sorgen. Da Emily døde var det ingen tilbud til Taylor som da var 10 år.

Jeg er takknemlig og stolt over å få være en del av LUB, og jeg er ydmyk over å få lov til å være den personen som jeg selv trengte som mest da vi mistet vår Emily-Madelene.