1
Avtal med sykehuset hvor vidt du skal delta i sykehusets oppfølgingssamtaler.

2
Send et brev til familien (stilet til foreldre og evt. søsken) med forslag om hjemmebesøk. Ring for å bekrefte denne avtalen. Se forslag til brev kap. 2 (Krybbedødspermen)

3
Sett av tiden du skulle ha brukt på barnet som døde. Bruk den til jevnlig oppfølging av familien. Husk at sorg gir både fysiske og psykiske reaksjoner, og innvirker både på foreldrenes parforhold og samspillet i familien som sådan. Inviter til samtale om det som opptar dem akkurat nå.

4
Ha spesielt fokus på evt. søskens behov for egen/direkte oppfølging. Veiled foreldre i omsorgen for gjenlevende barn (se brosjyrene Når de minste sørger, Skolebarn og sorg og Ungdom og sorg).

5
La den etterlatte familien få fortelle om det som har hendt og svar så enkelt og klart du kan på spørsmål. Helsesøster forventes ikke å ha svarene, men å lytte til og være til stede for familien.

6
La søsken få fortelle sin historie og om sin opplevelse av dødsfallet.

7
Husk å nevne det døde barnet når familien kommer inn til andre kontroller på helsestasjonen når dette er naturlig.

8
Tilby å kontakte evt. barnehagen/skolen til gjenlevende søsken for å informere om dødsfallet. Etter avtale med foreldrene kan du bistå barnehagepersonell/lærere med veiledning om hvordan møte barn i sorg over et nært familiemedlem.

9
Gi familien skriftlig informasjonsmateriell om Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og om sorgreaksjoner (se oversikt over LUBs sorgstøttebrosjyrer og andre aktuelle brosjyrer på lub.no). Informer kort om innholdet i brosjyrene. Tilby å ta kontakt med LUBandsforeningen sentralt for informasjon og supplerende oppfølging.

10
Vær spesielt oppmerksom når familien venter nytt barn etter å ha mistet.

Fra Krybbedødspermen